Meny

Putin og Porosjenko nærmere løsning på Ukraina-krisen

Russlands president Vladimir Putin (t.v.) hilser på Ukrainas president Petro Porosjenko i forbindelse med samtaler i Minsk for en drøy uke siden. Foto: Sergej Bondarenko (Reuters)
Russlands president Vladimir Putin (t.v.) hilser på Ukrainas president Petro Porosjenko i forbindelse med samtaler i Minsk for en drøy uke siden. Foto: Sergej Bondarenko (Reuters)

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Dagen før det store NATO-toppmøtet begynner, har presidentene i Ukraina og Russland blitt enige om tiltak som kan bidra til å løse krisen i Øst-Ukraina.
Utviklingen i Ukraina:
  • Ukrainas prorussiske president Viktor Janukovitsj ble avsatt etter store demonstasjoner i februar i år.
  • De nye provestlige makthaverne er møtt med mistro i områdene der det bor mange etniske russere.
  • 27. februar tok prorussiske opprørere kontroll over regionforsamlingen på Krim-halvøya, og utlyste folkeavstemning om løsrivelse. Et stort flertall av dem som stemte, sa ja.
  • 21. mars vedtok Russland å annektere halvøya.
  • Prorussiske separatister har siden april kontrollert en rekke byer i Øst-Ukraina.
  • Regionene Donetsk og Luhansk stemte 11. mai for løsrivelse i folkeavstemninger organisert av opprørerne. Regionene, som til sammen er kjent som Donbass, har et russisktalende befolkningsflertall.
  • 25. mai ble det holdt presidentvalg i Ukraina, der forretningsmannen Petro Porosjenko vant.
  • Kort tid etter satte Ukrainas regjeringshær inn en stor militæroffensiv mot de opprørskontrollerte områdene.
  • Ukrainas regjering og NATO anklager Russland for å ha sendt soldater og militært utstyr for å støtte opprørerne. Russland avviser dette.
  • I forrige uke ble de ukrainske regjeringsstyrkene igjen drevet på defensiven.
  • Onsdag opplyser ukrainske myndigheter at Porosjenko og Russlands president Vladimir Putin er blitt enige om en permanent våpenhvile i Donbass.
  • 2.593 mennesker er drept i kampene, ifølge FN. I tillegg kommer de 298 menneskene som døde da et malaysisk passasjerfly ble skutt ned 17. juli.

Det skapte forvirring da Ukrainas president Petro Porosjenko onsdag erklærte at han og Russlands president Vladimir Putin var blitt enige om en permanent våpenhvile for Øst-Ukraina, der prorussiske separatister er i krig med ukrainske regjeringsstyrker.

Kreml var imidlertid rask med å avvise at det var inngått en slik avtale.

– Siden Russland ikke er part i konflikten i Ukraina, kan russiske myndigheter heller ikke inngå en våpenhvile, lød det konsekvent fra Moskva, ifølge det russiske nyhetsbyrået RIA Novosti.

Les også: – Cameron sammenlignet Putin med Hitler

Måtte moderere seg

Etter en stund modererte Kiev sine uttalelser og endret det til at Putin og Porosjenko, som onsdag morgen hadde drøftet krisen i Ukraina på telefon, var blitt enige om «grunnlaget for en våpenhvileprosess», melder DPA.

En talsmann for Putin bekrefter også at de to presidentene diskuterte hvilke tiltak som trengs for å få på plass en våpenhvile i Øst-Ukraina, og at de i stor grad er enige.

Konkret hvilke tiltak det er snakk om og andre detaljer fra samtalene, er det imidlertid ikke blitt opplyst om.

Les også:  Russisk pressefotograf funnet død i Ukraina

NATO-toppmøte

Nyheten om at Putin og Porosjenko skal ha blitt enige om grunnlaget for en våpenhvileprosess, kommer dagen før NATOs toppmøte i Wales begynner. Nyheten blitt imidlertid møtt med en avventende holdning fra NATO.

– Det er for tidlig å vite hva en eventuell våpenhvile mellom Ukraina og Russland betyr, sa USAs president Barack Obama under et besøk i Estland onsdag.

– En våpenhvile kan fungere bare dersom russerne holder opp med å late som om de ikke er en del av konflikten og slutter å sende soldater og våpen inn i landet.

NATO har skarpt fordømt Russlands fremferd i Ukraina. Krisen i Øst-Ukraina og Vestens forhold til Russland står øverst på dagsorden på det to dager lange toppmøtet, der de 28 NATO-landene blant annet skal diskutere tiltak for å møte det flere medlemsland opplever som en direkte trussel fra øst.

– Ikke overbevist

Norske myndigheter har foreløpig ikke kommentert saken, men den danske statsministeren Helle Thorning-Schmidt sier at det skal mer til for å overbevise EU og NATO.

– I denne konflikten har det vært store forskjeller på hva man sier og hva man gjør. Vi forventer å se konkrete handlinger fra Russland, sier Thorning-Schmidt.

EU har kunngjort at sanksjonene som er innført mot Russland, blir skjerpet fra fredag av.

– Taktisk spill

Den danske statsviteren og Ukraina-eksperten Søren Riishøj sier at retorikken fra Kiev og Moskva er en del av et taktisk spill.

– Russerne vil ikke være en del av våpenhvilen fordi de nekter for at de er til stede i Ukraina. Samtidig anerkjenner ikke Ukraina separatistene øst i landet fordi ukrainerne mener at russerne er til stede i Ukraina. Det er et spill om ikke å tape ansikt, sier Riishøj til nyhetsbyrået Ritzau.

Han mener at det til tross for uenigheter om de faktiske forhold, kan være lagt opp til en pause i kamphandlingene.

Separatister fastholder krav

De prorussiske separatistene i Øst-Ukraina sier de er skeptiske til meldingene om en våpenhvileprosess.

– En våpenhvile er alltid bra. Men vår hovedbetingelse står fortsatt fast; at ukrainske styrker må trekkes ut av vårt territorium, sier visestatsministrene i den selverklærte Folkerepublikken Donetsk Vladimir Antijufejev ifølge Reuters.

Andre separatistledere sier de er rede til å løse konflikten med Kiev politisk dersom de ukrainske styrkene går med på våpenhvile, melder det russiske nyhetsbyrået Interfax.
Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus