Meny

Krig og isfront før Stoltenberg overtar NATO

Utbrente biler på et torg i byen Donetsk i Øst-Ukraina. Vesten mener Russland har skapt, oppildnet, regissert og støttet opprøret i Øst-Ukraina, også militært. Jens Stoltenberg (innfelt) får blant annet dette i fanget når han overtar som NATOs generalsekretær 1. oktober. Foto: Maksim Sjemetov (Reuters) / NTB scanpix

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Blodbad og borgerkrig på NATOs dørstokk. Det er realiteten før Jens Stoltenberg overtar roret i alliansen 1. oktober.

Det skulle egentlig være en markering av at NATO runder av oppdraget i Afghanistan. Men toppmøtet i NATO 4. og 5. september i Newport i Wales blir i stedet det viktigste i alliansen etter jernteppets fall.

I Øst-Ukraina har krigen mellom regjeringen og separatistene krevd nesten 2.600 menneskeliv og brakt forholdet mellom Vesten og Russland til frysepunktet.

Samtidig vekker ekstremistenes barbari avsky i Irak og Syria, hvor nesten 200.000 mennesker er drept i borgerkrigen.

Det grunnleggende spørsmålet på NATOs toppmøte er hva forsvarsalliansen kan, vil og bør gjøre i disse konfliktene. Svaret er langt fra gitt.

Les også: Norge med i NATOs nye reaksjonsstyrke

«Iscenesatt»

For å ta det nærmeste først: Russlands opptreden i Ukraina har sjokkert Vesten. At ukrainske Krim skulle bli russisk, ville gitt ekstremt høye odds så sent som i februar. Annekteringen i mars var nesten like utenkelig som at et passasjerfly skulle bli skutt ned over Øst-Ukraina fire måneder senere. Det skjedde også.

NATO, USA og EU har samarbeidet tett om straffetiltak overfor Russland. Vesten mener Russland har skapt, oppildnet, regissert og støttet opprøret i Øst-Ukraina, også militært.

Tanken om at man hadde funnet en arkitektur for samarbeid og partnerskap med Russland, har derfor fått seg et alvorlig skudd for baugen, oppsummerer statsminister Erna Solberg (H) overfor NTB. Hun peker også på at EUs «myke makt» er «førstelinjeforsvaret» overfor Russland.

Dermed er vi ved kjernen av NATOs ene dilemma: Det er helt utelukket å gå inn militært i Ukraina, som ikke er NATO-medlem. Men NATO råder stort sett over militære verktøy.

Les også: – Russland vil oppdatere sin militære strategi

Vil ikke provosere

Det vil komme noen skarpe uttalelser fra toppmøtet i Wales. En ny styrke, med norsk bidrag, vil bli lansert, beredskapen vil skjerpes, det blir flere øvelser i øst og østlige land vil få forsikringer om at de er beskyttet av NATO-paraplyen.

Tiltakene åpner samtidig for et nytt dilemma, nemlig at sentrale NATO-land som Frankrike, Tyskland og Italia ikke ønsker å provosere Russland og trappe opp konflikten. Til det står for mange tyske jobber, franske forsvarskontrakter og italienske energiavtaler på spill.

Vesten vet også at Russlands leder Vladimir Putin vil ta enhver minste NATO-bevegelse i Øst-Europa til inntekt for sin egen fortelling: NATO og Vestens mål er å «beleire» Russland, som må svare hardt.

En militær konflikt mellom Russland og NATO virker fortsatt helt usannsynlig. Men tillitskrisen er nærmest total, og en langvarig «lavblusskonfrontasjon», kanskje sentrert rundt Ukraina, er ikke usannsynlig.

Les også: Stoltenberg får NATO-pengeknipe i fanget

Formidabel oppgave

Problemene i Europa gjør det lite sannsynlig at NATO kommer til å engasjere seg militært i Irak og Syria i kampen mot Den islamske staten. I tillegg har Afghanistan-oppdragets høye menneskelige, økonomiske og politiske pris trolig avskrekket alliansen fra å prøve seg på noe lignende i overskuelig fremtid.

På toppen av dette må NATO i årene som kommer slite med europeiske medlemsland i akutt pengeknipe og et USA som i stadig større grad ser mot Asia og ber Europa passe på seg selv. Alliansen vil derfor bale videre med «smart forsvar», «byrdefordeling» og innkjøpssamarbeid. Å gjøre retretten fra Afghanistan så politisk smertefri som mulig byr også på store utfordringer. Taliban har de siste ukene gjennomført voldsomme angrep ikke langt fra Kabul.

Jens Stoltenberg vil om fem år bli målt både på hvordan Vesten kommer seg ut av de akutte krisene og på om NATO fremstår som en revitalisert kraft eller som en levning fra den kalde krigen.

Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus