Guardian-redaktør roser Snowden for avsløringer

– Flere lokalsamfunn mister sine aviser, og først da innser folk hva de har mistet. Journalistikken er en nødvendig offentlig tjeneste, sier Rusbridger og sammenligner det med behov for politi og rent vann.

Han snakket om «The Snowden Leaks and Critical Journalism: Choices and Dilemmas» i forbindelse med utnevnelsen til æresdoktor ved Universitetet i Oslo.

Med Rusbridger som redaktør var det The Guardian som slapp nyhetene om USAs overvåking ved å publisere NSA-dokumenter lekket av Snowden, og i 2014 ble The Guardian tildelt Pulitzerprisen og utnevnt til årets avis.

Se Rusbridger forklare NSA-skandalen med en strektegning i videoen øverst i artikkelen.

Uavhengighet

I forelesningen gjennomgikk Rusbridger hvor mye det kostet The Guardian i ressurser, blant annet i juridisk ekspertise og sikkerhet, å offentliggjøre Snowdens avsløringer. Til det trengtes et medium med uavhengighet og økonomisk ryggrad.

– Eierskap er viktig, sa han og viste til at The Guardian til forskjell fra andre medier eies av en stiftelse som ble opprettet i 30-årene med det spesifikke formål å beskytte redaktørens uavhengighet, og som ikke har profitt som målsetting.

– Vi måtte motstå myndighetenes hardnakkede innsats for å få meg til å tie. De gikk til styrelederen vår, men han kunne bare vise til at han ikke hadde makt til å stanse meg, sa Rusbridger.

Han viste også til forskjellig lovgivning i USA og Storbritannia om sensur, og at det derfor var svært smart av Snowden å fordele materialet sitt på medier i fire land på tre kontinenter. I USA er det ingen forhåndssensur.

– Det var en trist dag for britisk pressefrihet og ytringsfrihet da myndighetene troppet opp i redaksjonen og påla oss å ødelegge filene, sa han. De ville ikke høre på at materialet eksisterte i andre land, og at de ville fortsette å skrive uansett.

Datakyndige journalister

Rusbridger forteller også hvor viktig det er med journalister som forstår seg på de tekniske aspektene i dataverdenen. Til å møte Snowden første gang sendte han en av sine mest hardhudede reportere som ikke lett ville la seg blende, men da de senere gikk dypere ned i materien, var det unge datakyndige journalister som trengtes.

– For eksempel om kryptering var det en av de unge som viste meg noe interessant. «Er det en nyhet her, da», spurte jeg. «Ja, det er et jordskjelv», sa han og fikk rett, sa Rusbridger.

Gikk til avisene

At tradisjonelle medier fortsatt er viktige i vår tid, mener Rusbridger ble illustrert av at Snowden henvendte seg til aviser som The Guardian og Washington Post for å få materialet sitt ut.

– Han gikk ikke til WikiLeaks, og han offentliggjorde det ikke selv på internett. Han viste tillit til ansvarlig journalistikk og ønsket at journalister skulle analysere stoffet, sa Guardian-redaktøren.

En av journalistene han tok kontakt med, Glenn Greenwald, er likevel ikke en tradisjonell journalist. Han er en ny type journalist som har en million følgere på bloggen sin, og han anser ikke gammeldags objektivitet og upartiskhet som en dyd.

Dilemmaer

Men det betyr ikke at ikke The Guardian sto overfor mange dilemmaer da de fikk avsløringen i fanget, blant annet balansen mellom trykkefrihet og sikkerhet, ikke minst i en tid med store sikkerhetsutfordringer.

– Er krigen mot terror virkelig en krig som gjør at prosedyrer i krig trer i kraft? Det er myndighetenes oppgave å beskytte oss, og da vil noe hemmelighold være nødvendig. Men Snowden ble en test på rekkevidden av ytringsfrihet, sa han og understreker at han ikke tviler på at ytringsfrihet er noe av det viktigste.

– Det står gjerne som første punkt i grunnlover og er en hjørnestein i demokratiet, sier han.

Se hele foredraget her.