Meny

Kulturministeren lover tydelig skille mellom kirke og stat

Kulturminister Thorhild Widvey lover mer penger til kirken, selv om hun er klar på at stat og kirke skal skilles. Foto: Vegard Grøtt (NTB scanpix)

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Kulturdepartementet foreslår endringer som innebærer et tydelig skille mellom stat og kirke, men kulturminister Thorhild Widvey (H) sier at kirken fremdeles skal finansieres av stat og kommune.

Tirsdag la Widvey frem departementets høringsnotat om hvordan skilsmissen mellom stat og kirke skal fullføres. Hun ønsker et tydelig skille mellom Den norske kirke og staten.

– Jeg tror det er til gagn både for kirken, staten og det norske samfunnet, skriver Widvey i sammendraget av høringsnotatet.

Samtidig som det formelle ansvaret for økonomi og personale skal overlates til en kirke fristilt fra staten, ønsker regjeringen å lovfeste statens finansieringsansvar.

Departementet foreslår at statens finansiering av de kirkelige virksomhetene skal skje gjennom rammetilskudd til Kirkemøtet, som hittil ikke har hatt noen mulighet til å påvirke den økonomiske styringen.

Widvey understreker at en slik offentlig finansiering også innebærer økonomisk støtte til andre tros- og livssynssamfunn.

Betydningsfull endring

Kulturministeren skriver videre at det er den samme kirken som videreføres.

– Men selv om de foreslåtte endringene er betydningsfulle, både i et historisk perspektiv og gjennom de praktiske konsekvensene, innebærer de ikke at kirkens karakter av å være folkekirke svekkes, skriver hun og legger til at kirken kanskje får større muligheter til å være folkekirke når den er skilt ut fra staten.

– Etter mitt syn handler folkekirkens fremtid mindre om kirkeordning og mer om hvordan kirken evner å være kirke i et samfunn i stadig forandring, skriver hun.

Endringene vil også bety at 1.600 arbeidstakere, som prester og andre kirkelig tilsatte, får kirken som ny arbeidsgiver.

– Grunnloven et paradoks

Human-Etisk Forbund sier til NTB at de er fornøyd med at kulturministeren har varslet nye steg i retning av mer frihet, men forbundet etterlyser flere grep og et høyere tempo for et endelig skille mellom stat og kirke.

Generalsekretær Kristin Mile i Human-Etisk Forbund peker i tillegg på at Grunnloven fortsatt utgjør et stort paradoks for dem som ønsker at kirken skal nyte full frihet.

– Den norske kirke er fortsatt utnevnt til å være Norges Folkekirke i Grunnloven. Inntil det endres, vil vi ikke oppnå et fullt skille mellom stat og kirke, sier hun.

Mile mener dagens signaler også kan være et skritt i feil retning.

– At staten for første gang tar til ordet for å lovfeste landets prestetetthet er underlig. Det oppfatter jeg som et brudd på intensjonen i resten av den prosessen regjeringen er i gang med, sier Mile.

Kirkerådet fornøyd

Direktør Jens-Petter Johnsen i Kirkerådet sier notatet er i tråd med Kirkemøtets ønske. Han setter pris på at regjeringen har fulgt anmodningen fra møtet, som i 2013 ba om at prestetjenesten, Kirkerådet og bispedømmerådene blir rettslig skilt fra staten og at det dannes et nasjonalt rettssubjekt for Den norske kirke.

– Den norske kirke har lenge jobbet for et tydeligere skille mellom staten og Den norske kirke. I et pluralistisk samfunn er det riktig at staten ikke holder seg med en offisiell religion. Og det er ryddig og nødvendig at staten ikke styrer kirken, sier Johnsen. Han understreker at de prinsipielle endringene er store, men at verken kirkens medlemmer eller ansatte skal oppleve at kirken blir forandret.

1.800 høringsinstanser skal komme med tilbakemelding innen første november.
Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus