Norge med i NATOs nye reaksjonsstyrke

Initiativet med den nye Nato-styrken er ett av de kraftigste grepene som hittil er tatt i kjølvannet av Ukraina-krisen, skriver Financial Times.
Initiativet med den nye Nato-styrken er ett av de kraftigste grepene som hittil er tatt i kjølvannet av Ukraina-krisen, skriver Financial Times.

Norge skal sammen med seks NATO-allierte opprette en ny reaksjonsstyrke med minst 10.000 soldater som svar på Russlands aggresjon i Ukraina, skriver Financial Times.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Den nye styrken skal ledes av Storbritannia og fungere som en fellesoperativ militæravdeling som utplasseres på kort varsel, ifølge avisen.

Statsminister David Cameron skal etter planen presentere planene om den nye styrken, som skal omfatte både luft-, bakke- og marinestyrker, under NATO-toppmøtet i Wales neste uke.

De øvrige landene som deltar, er - ifølge Financial Times - Danmark, Latvia, Estland, Litauen og Nederland. I tillegg skal Canada ha vært interessert i å delta.

Siden Russland annekterte Krim-halvøya i mars har NATO-medlemmer gjennomført en rekke midlertidige tiltak for å styrke sikkerheten for østeuropeiske allierte som er bekymret for den russiske maktdemonstrasjonen.

Initiativet med den nye styrken sees på som ett av de kraftigste grepene som hittil er tatt i Ukraina-krisen, selv om koordineringen av gruppen blir en utfordring, skriver Financial Times.

Det er ikke kjent hvor mange soldater Norge skal bidra med. Før helgen sa forsvarsminister Ine Eriksen Søreide (H) til VG at Norge sender 190 soldater og stormpanservogner fra Telemark bataljon til Latvia nær grensa til Russland – men at det er et ledd i en øvelse. (©NTB)

Personvernpolicy