– Enkel test kan tidlig avsløre risiko for Alzheimers

– VIL VITE: Det finnes per i dag ingen kur for Alzheimers sykdom, men alzheimersforsker Oskar Hanssons erfaring er at pasientene likevel vil gjennomføre testen som kan avdekke om de er i faresonen for å utvikle sykdommen eller ikke. Illustrasjonsfoto: Colourbox.com
– VIL VITE: Det finnes per i dag ingen kur for Alzheimers sykdom, men alzheimersforsker Oskar Hanssons erfaring er at pasientene likevel vil gjennomføre testen som kan avdekke om de er i faresonen for å utvikle sykdommen eller ikke. Illustrasjonsfoto: Colourbox.com

En prøve fra pasientens ryggmargsvæske kan tidlig og enkelt avsløre risikoen for å utvikle Alzheimers sykdom, ifølge svensk forskning. Norsk professor er positiv til metoden.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

I fremtiden kan de som bekymrer seg for å rammes av Alzheimers sykdom få beskjed om de er i risikosonen eller ikke ved hjelp av en enkel test, skriver Lunds universitet i Sverige i en pressemelding.

Forskerne mener en slik prøve kan berolige dem som ikke har høy risiko, og sørge for at de som er i risikosonen får hjelp tidlig.

Forskerteamet som er ledet av Oskar Hansson, har tidligere funnet Alzheimers-relaterte biomarkører i ryggmargsvæske hos personer med lette hukommelsesproblemer. De har vist at et lavt nivå av beta-amyloid øker risikoen for Alzheimers sykdom. I gruppen som hadde det laveste nivået av beta-amyloid var det over 90 prosent av forsøkspersonene som fikk sykdommen innen de neste ti årene.

– Dette er den første studien som viser at prøven fungere i den kliniske hverdagen, sier Hansson, som også er overlege ved Skånes universitetssjukhus, i pressemeldingen.

Les også: – Alzheimer-pasienter mangler gen som beskytter hjernen

Begynner lenge før symptomene merkes

I den nye studien har forskerne studert 156 pasienter, som hadde søkt behandling for problemer med hukommelsen.

Forskerne har både tatt prøver fra pasientenes ryggmargsvæske og tatt bilder av hjernene deres med et såkalt PET-kamera. Resultatene fra de ulike metodene stemmer godt overens, og viser at pasienter med ansamling av beta-amyloid i hjernebarken også har lave nivåer av stoffet i ryggmargsvæsken.

Å ha en viss mengde beta-amyloid i blodet er normalt. Om det finnes uvanlig lite av stoffet i blodet, så har det i stedet samlet seg i hjernebarken og laget såkalt plakk, mener forskerne.

Opphopning av beta-amyloid i hjernebarken begynner tidlig, kanskje så lenge som 20 år før symptomene på demenssykdommen begynner å merkes for alvor.

– Studien viser at dette er en test som ikke bare kan brukes i forskning, men rutinemessig kan brukes for å utrede om pasienter er i risikosonen for Alzheimers eller ikke, skriver de svenske forskerne i tidsskriftet JAMA Neurology.

Les også: Nobelprisvinner mener ødelagt hukommelse kan repareres

– Vil ha svar

Det finnes per i dag ingen kur for Alzheimers sykdom, men alzheimersforsker Oskar Hanssons erfaring er at pasientene likevel vil gjennomføre testen:

– Enten er resultatet positivt og man kan slutte å bekymre seg, eller så er det negativt og da vet pasienten og hennes familie det. Men naturligvis diskuterer vi gjennom saken ordentlig, og tar ingen ryggmargsvæske-prøver på dem som ikke vil, sier forskeren i pressemeldingen.

Han påpeker dessuten at flere studier antyder at faktorer som fysisk aktivitet og riktig kosthold kan bedre forløpet for personer med risiko for demens.

Les også: Aktivitet kan bremse utviklingen av Alzheimers

Metoden brukes i Norge

Avdelingssjef og professor Tormod Fladby ved Nevroklinikken ved Akershus universitetssykehus sier til Dagens Medisin at han kjenner og er positiv til både metoden og forskningen:

– Dette kjenner vi godt til. Vi benytter denne typen spinalvæske i diagnostikk i dag. For tiden mottar vi denne typen prøver fra hele landet til analyse, sier Fladby til Dagens Medisin.

Les også: Insektmiddelet DDT knyttes til Alzheimers sykdom

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus