Hamas erklærer seier – Netanyahu får hard kritikk

Kjøpmenn åpnet butikkene sine mens fiskere dro ut med båtene sine igjen da den krigsherjede Gazastripens 1,8 millioner innbyggere onsdag kunne konstatere at våpenhvilen holder.

– Vi fikk sove i natt! utbrøt en av dem, Alaa al-Jaro.

I Israel uteble flyalarmen som i sju uker har varslet at raketter fra Gazastripen er på vei. Netanyahu godtok våpenhvilen tirsdag etter å ha konsultert forsvarsminister Moshe Yaalon. Han ba imidlertid ikke om godkjenning fra regjeringens sikkerhetsråd, hvor fire av åtte medlemmer angivelig ville ha stemt imot, ifølge israelske medier.

– I Gazas stolte land har et forent folk oppnådd en absolutt seier mot den sionistiske fienden, het det i en erklæring fra Hamas.

Lemper på blokaden

Netanyahus tilhengere var på sin side raskt ute med å erklære våpenhvileavtalen som en full politisk og militær seier for Israel over Hamas.

– Hamas ble slått hardt ned og fikk ikke noen av sine krav innfridd, konstaterte Netanyahu under en pressekonferanse i Jerusalem onsdag kveld.

– Hamas ønsket en havn og en flyplass i Gaza, frigjøring av palestinske fanger, mekling fra Qatar og Tyrkia og lønninger til sine ansatte. Men de fikk ingenting, tilføyde han.

Men flere israelske analytikere og medlemmer av Netanyahus regjeringskoalisjon er i likhet med Hamas av en annen oppfatning.

– Den generelle oppfatningen i Israel er at terrorisme lønner seg, sier turismeminister Uzi Landau, som tilhører det nasjonalistpartiet til utenriksminister Avigdor Lieberman.

For våpenhvileavtalen innebærer at Israel er nødt til å lempe på restriksjonene for innføring av varer, humanitærhjelp og byggematerialer til Gazastripen, samt utvide fiskesonen utenfor kysten.

Utsetter vanskelige krav

Vanskelige samtaler om Israels krav om demobilisering av militante grupper på Gazastripen, i tillegg til Hamas' sentrale krav om flyplass, havn og fangeløslatelser, er imidlertid utsatt til neste måned.

Det gjør at Netanyahus kritikere frykter at våpenhvileavtalen ikke evner å hindre fremtidige angrep fra Hamas.

Mediekommentatorer sparte heller ikke på kruttet i kritikken mot Netanyahu.

– Etter 50 dager med krigshandlinger hvor en terrororganisasjon drepte titalls soldater og sivile, ødela hverdagslivet og påførte landet økonomisk nød, kunne vi ha forventet oss mer enn kunngjøringen av en våpenhvile, skrev analytiker Shimon Shiffer i Yedioth Ahronoth, Israels mestselgende avis, og foreslo at Netanyahu går av.

FN-kolonne kom fram

På Gazastripen vendte et snev av hverdagsliv langsomt tilbake da folk gikk ut i gatene for å handle eller dra på jobb onsdag. Flere tusen internt fordrevne flyktninger som hadde søkt ly i FN-skoler eller hos slektninger, vendte hjem – noen av dem til hus i ruiner.

Samme dag kunne FNs matvareprogram WFP for første gang siden 2007 sende en nødhjelpskolonne til enklaven gjennom grenseovergangen Rafah, som Egypt åpnet. Hjelpekolonnen inneholdt 15.650 matpakker, som er nok til å brødfø 150.000 mennesker i fem dager.

WFP trenger rundt 430 millioner kroner for å klare å opprettholde den humanitære hjelpen i Gazastripen de neste tre månedene.

Over 2.000 drepte

Siden den israelske offensiven mot Gazastripen begynte 8. juli, har Israel bombet om lag 5.230 mål på den palestinske enklaven, ifølge det israelske forsvaret.

Samtidig har militante palestinere skutt 4.590 raketter mot Israel hvorav 3.660 landet på israelsk jord. De øvrige har enten blitt skutt ned av det israelske luftforsvarssystemet eller falt ned på palestinske områder.

Den 50 dager lange voldsbølgen har krevd 2.143 palestinske liv, de fleste av dem sivile, ifølge FN. På israelsk side er 70 drept, 64 av dem soldater.