Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
I Aftenposten mandag viste arbeidsgiverorganisasjonen KS fram hvor lite de mente skilte partene, etter at forrige ukes sonderingene ikke førte fram.
Ifølge KS' forhandlingsleder Per Kristian Sundnes var det bare fire dager ekstra tilstedeværelse på skolen i året som skilte partene i en konflikt som nå rammer over 100.000 elever.
Utdanningsforbundet reagerer på at KS forteller åpent om innholdet i sonderingene.
– Vi ble overrasket da vi så det, og vi synes det er uheldig. Det vil kunne føre til at vi ikke er like åpne i diskusjoner ved nye sonderinger, og det kan få innvirkning på senere prosesser, sier leder Ragnhild Lied i Utdanningsforbundet til NTB.
Direktør for forhandlingsavdelingen i KS, Hege Mygland, tilbakeviser lekkasjepåstandene og viser til at det er veldig stor interesse for konflikten.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– Da velger vi å være åpne rundt det vi har tilbudt i sonderingene. Det har vi heller ikke lagt skjul på overfor partene. Det er helt i orden for oss om også Utdanningsforbundet ønsker å gå ut med hva de krevde i sonderingene, sier hun.
Mygland viser for øvrig til at taushetsplikten er knyttet til det som skjer hos Riksmekleren. Der foregikk ikke sonderingene.
– Forhandlingsleder Per Kristian Sundnes var åpen på at han kom til å si ifra om dette, sier Mygland.
Lied mener det hun kaller lekkasjer har bidratt til å skape et bilde av at KS har strukket seg langt, mens lærerorganisasjonene ikke har rikket seg en centimeter. Det mener hun gir et helt feilaktig bilde.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– I de samme samtalene la vi fram flere modeller for hvordan skolen kan organiseres for å oppnå målet om KS' uttalte mål om bedre samarbeidskultur, men KS kom oss ikke i møte på noen av disse, sier Lied.
Artikkelen fortsetter under annonsenHun forteller at de blant annet foreslo at partene skulle se nærmere på en av modellene man kom fram til i Oslo-skolen, for å se om den kunne overføres til KS-området.
– Men den fikk vi ikke napp på, sier hun.
Lied sier Utdanningsforbundet har to hovedprinsipper som de ikke kan fravike i forhandlingene.
– Det ene er at alle modellene skal bygge på lokal enighet ute på skolene. Det andre er at dersom en avtaler økt tilstedeværelse, skal lærerne disponere mer av tiden slik at den skjermes til forberedelser og etterarbeid. Det må formuleres langt tydeligere enn i den opprinnelige skissen, sier hun.
Stridens eple er hva som skal skje dersom man ikke klarer å komme fram til enighet lokalt. KS ønsker da en sentral tvisteløsningsmekanisme for å sikre mer tilstedeværelse.
Lærerorganisasjonene avviser dette blankt og mener det da er dagens ordning om pålagt tilstedeværelse som må gjelde.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Dersom skoleeiere har gode prosesser og argumenterer godt faglig, vil man kunne nå målet på de fleste skoler, og det skal vi bidra til, sier Lied.
– På skoler hvor man ikke blir enige, er det uklokt å bruke pisk for å oppnå det man ønsker. Nyere arbeidslivsforskning sier helt klart at mistillit og kontroll dreper all motivasjon, og lærerne spør seg hvordan arbeidsgiver har tenkt å bygge tillit og samarbeidskultur ved hjelp av tvang, sier Lied.
