FOLLOBANEN

Se hva arkeologene fant ved Follobane-traseen

Arkeologene tror dette har vært en kraftig mann i 20-årene. Han er nå en av rundt 100 som man nå har funnet knokler etter ved den kommende traseen til Follobanen. Foto: Per-Ivar Nikolaisen
Arkeologene tror dette har vært en kraftig mann i 20-årene. Han er nå en av rundt 100 som man nå har funnet knokler etter ved den kommende traseen til Follobanen. Foto: Per-Ivar Nikolaisen

Overraskende funn.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Niku
  • Niku (Norsk institutt for kulturminneforskning) er et uavhengig forsknings- og kompetansemiljø for norske og internasjonale kulturminner.
  • Instituttet driver forskning og oppdragsvirksomhet for offentlig forvaltning og private aktører på felter som by- og landskapsplanlegging, arkeologi, konservering og bygningsvern.

Nikus hjemmeside:

http://www.niku.no/

Nikuss arkeologiblogg:

https://nikuarkeologi.wordpress.com/

De forberedende arbeidene til byggingen av den nye Follobanen er godt i gang . Banen skal gå i en overdekket betongtunnel under en del av Middelalderparken i Oslo.

Arkeologer fra Norsk institutt for kulturminneforskning saumfarer nå traseen i den største utgravingen i middelalderbyen Oslo siden 1980-tallet. I juni gjorde de oppsiktsvekkende funn av skjelettdeler og intakte graver i området.

– Det dukket opp løse knokkelrester i jordlagene. Og det var først når vi kom noe lenger ned at vi fant godt bevarte skjeletter, forteller arkeolog Egil Bauer i Norsk institutt for kulturminneforskning (Niku).

Les også: Bru over «ingenting» er så viktig at den stopper togtrafikken

Middelalderkirke

Arkeologene anslår at det er rundt 100 graver i et område som er omtrent 30 meter langt og to til tre meter bredt. Sist gang det ble gravd skjeletter i et visst omfang i Oslo var ved Olavsklosteret i 2004. Det ble da funnet skjelettrester fra 44 individer.

Funnet er relativt overraskende. Arkeologene har visst at det har vært en kirkegård i dette området, siden den gamle Nikolaikirken lå akkurat her. Kirken er omtalt i flere tekster, helt tilbake til så tidlig som 1240.

Ruinen av kirken ble imidlertid fjernet under gravingen av Smålensbanen (Østfoldbanen) i 1877 til 1879, og det var antatt at de fleste gravene forsvant den gang.

Nå viser det seg at det fortsatt var mange skjeletter igjen.

Les også: Tidenes arkeologiske bløff

Saken fortsetter under bildetArkeologene ble overrasket over det store funnet som ble gjort i forbindelse med de forberedende arbeidene til den kommende Follobanen, i og med at de hadde trodd at det meste av kirkegården gikk tapt under byggingen av Østfoldbanen på 1800-tallet. Foto: Per-Ivar NikolaisenArkeologene ble overrasket over det store funnet som ble gjort i forbindelse med de forberedende arbeidene til den kommende Follobanen, i og med at de hadde trodd at det meste av kirkegården gikk tapt under byggingen av Østfoldbanen på 1800-tallet. Foto: Per-Ivar Nikolaisen

Bevis fra fortiden

Utgravingene viser flere nivåer med gravleggelser. Kirkegården var i bruk over en lang periode, fra 12-1300-tallet og trolig flere hundre år framover.

På grunn av alderen omfattes kirkegården og skjelettene av Kulturminneloven, ikke av Gravferdsloven. Levningene behandles med stor respekt, etter streng arkeologisk etikk, men det er ikke ulovlig å flytte på dem.

– Vi tar ut en rekke naturvitenskapelige prøver fra skjelettmaterialet og fra jorda rundt skjelettmaterialet. Både merker på knoklene og spor etter sykdommer kan si mye om tilstanden til Oslos befolkning i middelalderen, sier Egil Bauer.

Prøvene viser blant annet DNA. Ekspertene ser også på tungmetaller, der kvikksølv tyder på behandling av syfilis. Pollen indikerer at det er blitt lagt blomster ned i graven.

Mageinnholdet sier noe om siste måltid, og i tykktarmsinnholdet kan man også finne eventuelle parasitter og innvollsormer, samt egg fra slike.

Les også: Derfor jobber de 24 timer i døgnet når det er buss for tog

Saken fortsetter under bildetArkeologene tror dette har vært en kraftig mann i 20-årene. Han er nå en av rundt 100 som man nå har funnet knokler etter ved den kommende traseen til Follobanen. Foto: Per-Ivar NikolaisenArkeologene tror dette har vært en kraftig mann i 20-årene. Han er nå en av rundt 100 som man nå har funnet knokler etter ved den kommende traseen til Follobanen. Foto: Per-Ivar Nikolaisen

Barnegrav

Tre til fem arkeologer jobber nå daglig med å grave ut og dokumentere skjelettrestene. Blant arkeologene er det også én med spesialkompetanse på osteologi, altså menneskelige skjelettlevninger.

– Gravene og skjelettene er et viktig funn som kan gi mye ny kunnskap om middelalderens Oslo-befolkning, det være seg ting som ernæring, alder og sykdommer, og om ritualer tilknyttet livets slutt, blant annet med tanke på gravenes plassering på og rundt kirkegården, forteller Egil Bauer.

Det er blant annet funnet flere barneskjeletter utenfor kirkegården. Arkeologen tror dette kan dreie seg om udøpte barn, som etter kristen tradisjon da ikke kunne bli gravlagt innenfor.

Les også: Enorm, eldgammel grav funnet i Hellas

Saken fortsetter under bildetSkråningen ned mot traseen der Follobanen skal bygges, er sikret, slik at skjeletter og knokler ikke skal rase ut av graveprofilen ved kraftig regnskyll eller vibrasjoner. Foto: Per-Ivar NikolaisenSkråningen ned mot traseen der Follobanen skal bygges, er sikret, slik at skjeletter og knokler ikke skal rase ut av graveprofilen ved kraftig regnskyll eller vibrasjoner. Foto: Per-Ivar Nikolaisen

Sikring mot skjelettras

Det er satt ut vakthold for å sikre utgravingene mot uvedkommende. Oppgravde skjeletter oppbevares trygt på et sted utenfor utgravningsområdet, ifølge Niku.

Arkeologene har vært spesielt opptatt av å etablere en graveskråning som hindrer utrasing av skjelettene. Kraftige regnskyll kan nemlig gjøre at jord og skjeletter blir vasket ut av skråningen hvis ikke sikringen er god nok.

Ristninger i grunnen, for eksempel ved nedslåing av spunt, vil kunne forårsake ytterligere utrasing av gravene, ifølge et tidligere notat fra Niku.

Gravene blir derfor dekket til med et tykt lag leire for å stabilisere jordmassene og samtidig redusere oksygentilførselen, noe som reduserer nedbrytningshastigheten av skjelettgravene.

Skjelettene på kirkegården ved Middelalderparken er orientert rett øst-vest, etter kristen tradisjon. Med blikket vendt mot soloppgangen, ikke Barcode, ved en eventuell dommedag. Foto: Per-Ivar NikolaisenSkjelettene på kirkegården ved Middelalderparken er orientert rett øst-vest, etter kristen tradisjon. Med blikket vendt mot soloppgangen, ikke Barcode, ved en eventuell dommedag. Foto: Per-Ivar Nikolaisen

– Skjelettene og de naturvitenskapelige prøvene fra dem utgjør et viktig forskningsmateriale. Hele skjeletter som blir utgravd blir magasinert i De schreinerske samlinger ved Universitetet i Oslo. Mindre, fragmenterte deler av skjeletter blir gjenbegravd i vigslet jord, forteller Egil Bauer.

Les også: 135 år gamle håndmurte rør holder møkkavannet unna Oslo

Forsinker ikke Follobanen

Etter den vitenskapelige utgravningen av kirkegårdsområdet som ligger innenfor Follobanens trasé, fristilles området som planlagt – til Norges største samferdselsprosjekt.

– Gravfunnet i Middelalderparken påvirker ikke fremdriften for utbygging av Follobanen slik vi kjenner forholdene, sier prosjektdirektør Erik Smith i Jernbaneverket og støtter seg til arkeologenes plan for utgraving av funnstedet.

Som en del av prosjektet skal skråningen fra gravstedene til den nye traseen sikres og stabiliseres.

– Vi har et godt samarbeid med arkeologene og har tatt høyde for viktige arkeologiske utgravinger i Middelalderparken når det gjelder framdriftsplaner og budsjett, sier Follobanens prosjektdirektør.

Follobanen skal stå ferdig i 2021.

Les også:

Flom har lagt Gudbrandsdalen øde flere ganger

Dette er Norges ti største samferdselsprosjekter

Svenskene har bygget for 200 km/t. Det er bare for Norge å koble seg på

Personvernpolicy