– USAs åpne sår

Artikkelen fortsetter under annonsen

Bakgrunnen for den voldsomme uroen i den lille forstaden Ferguson i USA den siste uka ligger dypt i landets historie.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Natt til tirsdag fortsatte uroen i byen Ferguson i Missouri, der den ubevæpnede sorte tenåringen Michael Brown (18) ble skutt og drept av en politimann lørdag 9. august.

– Det er alltid vanskelig for en samfunnsviter å årsaksforklare hvorfor noe skjer her, men ikke der. Det har vært veldig mange politidrap på svarte, unge menn i 2014 og tidligere år, sier førsteamanuensis i Freds- og konfliktstudier ved Bjørknes Høyskole, Hilde Eliassen Restad. Hun har en doktorgrad i amerikansk utenrikspolitikk fra University of Virginia.

Bakgrunn: En person skutt under demonstrasjon i Ferguson

– En historisk nerve

Tall nettstedet Mother Jones har sammenstilt viser at sorte menn er overrepresentert blant ofrene for politvold.

– At det førte til protester i Ferguson har nok mye å gjøre med de lokale forholdene der, ikke minst at flertallet av befolkningen er svarte, mens nesten alle i politistyrken er hvite. Drapet på Michael Brown treffer en historisk nerve som - for svarte - går helt tilbake til slaveritiden, sier Restad.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Førsteamanuensis Hilde Restad. Foto: Privat.Førsteamanuensis Hilde Restad. Foto: Privat.

– Missouri er ikke en del av sørstatene, men ligger derimot i Midtvesten, en del av USA som tok i mot mange svarte amerikanere i forbindelse med «The Great Migration» mellom 1910 og 1970 som følge av rasisme og Jim Crow-lover i Sørstatene. Men selv om Midtvesten og Nordstatene ikke hadde Jim Crow-lover så ble livet i byer som for eksempel St. Louis - som Ferguson er en forstad til - meget segregert.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

(«Jim Crow-lover» var lover som førte til segregering mellom sorte og hvite i Sørstaten fra 1876-1965).

Rasisme

Rasisme og strukturell urettferdighet i nord fortsatte ved hjelp av for eksempel diskriminerende lover for kjøp av bolig og boliglån, som igjen førte til segregerte nabolag og «gettoifisering», skriver The Atlantic.

– Det er altså en gjennomgående følelse av strukturell rasisme som styrkes og kanskje da utløser opprør når en ung svart mann drepes av en hvit politimann. Det at politiet så slipper overvåkningsvideoen fra butikken der Brown skal ha stjålet noen varer bidrar til videre sinne hos lokalbefolkningen, siden «unge, mannlige, svarte kriminelle» er en vanlig fordom i USA. Altså tolker lokalbefolkningen det slik at politiet mener Brown fortjente å bli drept fordi han var en ung, mannlig, svart kriminell, sier Restad.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Hele situasjonen minner om tidligere opptøyer som følge av hvite politifolks brutale behandling av svarte amerikanere. Foreløpig har de ikke fått like omfattende konsekvenser som opptøyene etter Rodney King-saken i 1991.

Restad forklarer at det foreløpig er vanskelig å si i hvilken grad uroen vil spre seg til andre deler av landet.

– «Hands up! Don't Shoot!» har blitt et slagord som nå ropes i demonstrasjonstog over hele USA. Dette har blitt et nasjonalt fenomen, men om det snart avtar eller heller tiltar i styrke, er umulig å si noe om, sier hun.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Snikskyttere

Mandag ettermiddag ble soldater fra nasjonalgarden satt inn i Ferguson, og snikskyttere utplassert på tak.

– Hvordan dette vil utvikle seg vil ha mye å gjøre med politiets reaksjoner overfor de som protesterer. Som vi har sett, så fører voldelig reaksjon fra politiet til mer utagerende og potensielt farlige demonstrasjoner og omvendt, forklarer Restad.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Hun påpeker at Browns død og politiets maktbruk har ført til en fornyet debatt om rasisme i landet.

– Som alle saker som involverer hvit vold mot svarte, så oppfattes nok saken forskjellig i det svarte og det hvite amerikanske samfunnet. Svarte antar at hvite kun ser en ung, svart, kriminell mann mens hvite antar de svarte kun ser et undertrykkende politi som ikke bryr seg om svarte liv. Rasesamtalen i USA er vanskelig, komplisert, minebelagt og med lange historiske røtter. Den vil igjen få et oppsving nå, som i etterkant av Trayvon Martin-saken i Florida, men om man kommer noe nærmere en felles forståelse av de utfordringene USA står overfor i dag når det kommer til raseskiller og diskriminering er ikke sikkert, sier Restad.

(Trayvon Martin var en afro-amerikansk 17-åring som ble skutt og drept av et medlem av den frivillige nabolagsvakten i Florida. Han var ubevæpnet da skuddet falt.)

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Raseproblemene i USA (og når man sier rase i USA mener man svarte) er dype, kompliserte og strukturelle. De er mye viktigere og mer åpenbare i USA enn det man kanskje tror i Europa. De er det amerikanske samfunnets åpne sår med en lett skorpe som ofte og brutalt rives av. At USA har fått en svart president har ikke hjulpet så veldig mye, da hans uttalelser ofte er veldig forsiktige og gjerne kommer ganske sent etter hver nyhetssak.

En uavhengig obduksjon som ble betalt av Browns familie, viser at han ble skutt minst seks ganger, to av dem i hodet. Banen ett av skuddene hadde, kan tyde på at han ble skutt mens han knelte for å overgi seg, ifølge familiens advokat Daryl Parks.

Den 28 år gamle hvite politimannen som skjøt Brown, Darren Wilson, har så langt gått i dekning.