Meny

Kainun institutti:

Vesle Børselv er hovedstad for en norsk minoritet

Kvenene i Norge er blitt en nasjonal minoritet i Norge på linje med jøder og romfolk. I en liten Finnmarksbygd har de fått sitt eget institutt.

BØRSELV, PORSANGER (ABC Nyheter): - Et godt spørsmål! sier Hilde Skanke og ler.

Hun er daglig leder for Kvensk institutt, eller Kainun institutti som det heter på kvensk, som ligger vakkert til ved bredden av Børselva.

Og spørsmålet er: Hva er en kven? På forhånd innbiller vi oss at kvener er finske innvandrere. Det er de. Men dermed er ikke alt sagt.

– Kvener er en folkegruppe som har kommet til Ruija, altså Norge på kvensk, i tre perioder. De første kom allerede på 1500-tallet fra Nord-Finland og Nord-Sverige, forteller Skanke.

Kvensk og finsk? Slett ikke

Men hun avviser at kvensk og finsk er ett og samme språk:

– Det finske språket er normert, stadfesta og definert. Det er ikke kvensk.  Kvener og finner kan forstå hverandre. Men ett og samme ord kan ha vidt forskjellig betydning.

Når vi nå kjører Yttersvingen her i Finnmark, hører vi også om folk som ikke kaller seg kvener, men finner. Hva i all verden er forskjellen?

– Årene har gått. Folk har blandet seg. Det er veldig komplisert, dette. Man snakker Lakselv-finsk, Børselv-finsk og Bugøynes-finsk. Det kaller vi kvensk. Kvenene kom før grensene ble satt. Finnene som kom etter at nasjonalstaten Finland ble Finland og Norge ble Norge, og riksfinsken ble opprettet, kaller vi finner, forklarer Hilde Skanke.

Kvensk ble anerkjent som et nasjonalt minoritetsspråk i 2005.

– Dere har hørt om samisk og fornorskninga. Kvener har vært utsatt for det samme. På grunn av det har ikke de eldre nå språket inne. Nå må barna ta opp tråden, sier hun.

Fra trønder til kven

– Det var kvenene som kom med jordbruket til Finnmark. De begynte med å bygge opp kirkestedet Karasjok, etter tillatelse fra samene, legger hun til.

Kvensk institutt er det eneste nasjonale senteret for kvensk språk og kultur. Formålet er å dokumentere og synliggjøre kvensk språk og kultur – for allmenheten og for kvenene sjøl.

– Vi har jobba mest med å få til kvensk grammatikk. Det har vi laget. Til nå har kvensk hovedsakelig vært brukt muntlig, sier trønderen Hilde Skanke, som har giftet seg med en kven og gjort børselvværing av seg. 

Sammen med Universitetet i Tromsø har instituttet allerede kommet i gang med ordboka, som ligger på nett.

Første bøker i praktbygg

- Nå har vi fått laget de første kvenske lærebøkene også. Og i den nye salmeboka har vi fått med 15 salmer som vi har oversatt til kvensk, forteller Skanke.

Instituttet ligger i et praktfullt bygg tegnet av arkitektener Odd Østbye og Ingolf Westbø.

Mønelinjen i hovedsalen tar form etter fjellene rundt, og veggene tar farge etter steinen og fjellet. Maleriene i taket i salen er utført av kunstner Eva Bakkeslett som har kvensk bakgrunn.

- Vi har Norges beste akustikk i denne salen, skryter Hilde Skanke.

Les mer om kvenene hos Kvensk institutt

Annonse
Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus