I denne bygda får alle gratis ved
DOBBEL VARME: Så lenge folk i Manndalen er villige til å hugge veden selv, kan de skaffe den helt gratis i sitt eget nabolag. Illustrasjonsfoto: Colourbox.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Svartskogen-saken
- Foregikk mellom staten og grunneierne i bygda Manndalen i Kåfjord kommune i Nord-Troms
- Gjaldt spørsmål om hvem som var eier av et 116 km2 stort utmarksområde øverst i Manndalen.
- Grunneierne hadde anket en dom fra Utmarkskommisjonen av 5. mars 1999. Høyesterett kom enstemmig til at grunneierne i Manndalen hadde ervervet tvisteområdet gjennom kollektiv bruk i alders tid.
- Dommen regnes, sammen med Selbu-saken, å utgjøre et paradigmeskifte i sameretten idet Høyesterett i disse sakene vektlegger samisk bruk, og samiske sedvaner i anvendelsen av norsk rett.
Kilde: Store norske leksikon.
MANNDALEN (ABC Nyheter): Den lille bygda Manndalen i Nord-Troms vant i 2001, etter ti års kamp mot staten, eierrett over ressursene i Svartskogen. Det har blant annet gjort det mulig for alle som bor i bygda å hogge sin egen ved - helt gratis.
Striden har pågått over flere hundre år og har gått i bølgedaler. Den skal ha toppet seg i 1920 da staten forsøkte å kreve inn restskatt hos en mann ved å ta den siste kua hans. Dette førte til opprør i Manndalen.
Dommen i Høyesterett har lagt føringer på senere rettsaker og lovgivning.
Les også: – Norges best bevarte hemmelighet
Seier for samene
Seieren blir sett på som en stor seier for samenes rettigheter. Eierskapet av Svartskogen er i dag bygget på gamle samiske tradisjoner hvor naturressursene skal deles likt.
– Svartskogdommen har rekkevidde langt utover Manndalen og Norges grenser. Det som har skjedd her har styrket samiske rettigheter i det norske rettssystemet, og har vakt oppmerksomhet internasjonalt. En lokal rettighetskamp er blitt et internasjonalt eksempel, sa Ole Henrik Magga, leder i FNs Permanente Forum for urfolkssaker til Nordlys da dommen ble feiret stort i 2004.
Det understrekes likevel at Svartskogen tilhører både de samiske og de norske innbyggerne i bygda.
– Høyesterett konkluderte med at ikke bare hadde innbyggerne i Manndalen bruksrett til Svartskogen, de hadde drevet så omfattende bruk av området over så lang tid at det samsvarte med full eiendomsrett, sier førsteamanuensis Gunnar Eriksen ved Universitetet i Tromsø, ifølge universitetets hjemmesider.
Les også: Norges best overvåkede fjell
Må bo i bygda
Alle rettigheter til ressursene tilhører Manndalens befolkning og skal kun utnyttes av dem som ifølge folkeregisteret er registrert bosatt i Manndalen, heter det i bruksreglene for området.
Her et lite utvalg av reglene som innbyggerne i Manndalen må forholde seg til:
- Det er ikke anledning å hugge mer enn til eget bruk.
- Snauhugging må ikke forekomme. Det må alltid bli stående igjen produktiv skog.
- Manndalens befolkning har enerett til småviltjakt.
- Alle som er bosatt i Manndalen, kan fiske uten fiskekort.
- Bygdas befolkning har beiterett til den buskap som kan vinterfores på bruket.
- Det kan bygges hytter lenger oppe i Čáhput til spesielle formål for enkeltgrupper og for fellesskapet. Slike hytter skal kunne brukes av den øvrige befolkningen i bygda i kontrollerte former når det ikke er til hinder for særskilt bruk ved for eksempel sauesanking.
Striden har gått over flere hundre år. Striden hadde gått i bølgedaler og toppet seg i 1920, da staten forsøket å kreve inn restskatt hos en mann i Svartskog ved å ta den siste kua hans. Han kunne like så gjerne drepe kjerringa, ungene og så seg selv for det var umulig å overleve uten denne siste kua. Dette førte til opprør i Manndalen.
Det kollektive eierskapet av Svartskogen i dag modelert på gamle samiske kollektive tradisjoner i forhold til bruksrett; siida.
Dommen i høyesterett har hatt føringer på senere rettsaker og lovgivning, mest kjent er Finnmarksloven.
