Kritisk til politiets Twitter-ordbruk

Politiet har vendt seg til det sosiale mediet Twitter for å oppdatere presse og publikum om hva som skjer i de ulike politidistriktene.

Når utenlandske statsborgere er involvert eller mistenkt i episodene politiet rykker ut til, viser statistikken at det ofte dreier seg om rumenere. Det opplyser da også politiet ofte om, som kan ses i knippet med Twitter-meldinger ABC Nyheter har tatt vare på gjennom sommeren.

Nå advarer Antirasistisk senter mot en praksis som kan bidra til negativ stempling.

– Hvis dette er et mønster, er det illevarslende, sier leder Rune Berglund Steen til ABC Nyheter.

«Muligens rumenere»

Fredag 1. august kunne følgere av Agder politidistrikt lese denne meldingen:

«1602: Tyveri av Rolex hos Askeland Ur i Kristiansand. Muligens Rumenere. 2 unge gutter og 1 ung jente.»

– Her kan politiet holde seg for gode for spekulasjoner om etnisitet. Hvis dette er basert på utseende, kan det dreie seg om kanskje 70 mulige nasjonaliteter, sier Berglund Steen.

Han mener politiet, som håndhevende myndighet, har et ansvar for å motvirke og bekjempe diskriminering.

– Straks etnisiteten fremheves blir den veldig synlig, noe som kan bidra til å forsterke et negativt stempel denne gruppen kanskje sliter med allerede, sier lederen for Antirasistisk senter.

Les også: Twitter-storm mot politiet etter melding om utlendinger

Saken fortsetter under bildet

«Naskeri av varer for 43 kroner»

I løpet av året har politiet presisert at det er snakk om nettopp rumenere i ulike typer saker, både grove lovbrudd og mindre alvorlige saker. 21. mars opplyste Søndre Buskerud operasjonssentral at en rumensk statsborger var mistenkt for nasking av varer til en verdi av 43 kroner.

Berglund Steen mener Twitter-meldingene kan leses på to måter.

– Hvis man skulle ønske det, kan må få sin bekreftelse på at rumenerne er et kriminelt folkeferd. Samtidig dokumenterer dette hvor fattige mennesker det tross alt er snakk om. Hvem er det som gjør seg til kriminell for 43 kroner, spør Berglund Steen.

Han mener et negativt stempel i høyeste grad får konkrete konsekvenser.

– Vi vet at det kommer rumenere hit for å begå kriminalitet, men mange av dem vi snakker med i vårt arbeid skulle gjerne ha jobbet hvis de kunne. Mange av dem har hatt jobber, men møter en vegg av fordommer når de vil søke jobber i Norge, sier han.

Lederen for Antirasistisk senter understreker at han ikke mener politiet aldri skal nevne nasjonalitet eller etnisitet, men at slike opplysninger bør ha en helt konkret hensikt.

– En Twitter-melding er på 140 tegn, så her har man nok ofte kuttet annet innhold for å få med at det er snakk om rumenere, sier Berglund Steen.

Les også: Syv av ti lommetyver er rumenere

– Vanskelig balansegang

Fungerende stabssjef Ingrid Mæhre ved Agder politidistrikt har forståelse for at meldingsteksten «muligens rumenere» kan oppfattes som uheldig.

– Hvis noen har følt seg støtt over denne meldingen, er jeg den første til å beklage dette på vegne av politidistriktet, sier Mæhre.

Hun har sjekket konteksten til meldingen fra 1. august etter at ABC Nyheter tok kontakt.

– Her er det snakk om vitnebeskrivelser som har blitt tatt med i Twitter-meldingen i håp om eventuelle tips i saken, sier stabssjefen.

Hun forteller at bruken av sosiale medier er utfordrende, og at politidistriktet i utgangspunktet har en policy om å være tilbakeholden med detaljer som etnisitet.

– Det er en vanskelig balansegang: Vi har jo et ønske om å løse saker og bruke vitneopplysninger, samtidig som vi ikke vil ende med å støte noen, avslutter Mæhre.

Agder politidistrikt jobber for tiden med å legge en strategiplan for kommunikasjon i blant annet sosiale medier.

Les også: Over tusen rumenere pågrepet i Oslo