Tar oppgjør med «sannhet» om selvmord:– Ikke dokumentert at 9 av 10 som tar livet sitt er psykisk syke

I en kronikk om selvmord og psykiske lidelser i Tidsskriftet for Den norske legeforening tar fem fagpersoner et oppgjør med en «sannhet» om selvmord som gjentas ofte både i faglitteratur og media:

De skriver at det ikke er forskningsmessig grunnlag for å si at psykiske lidelser spiller en sentral rolle ved ni av ti selvmord.

Det er viktig å få frem at dette ikke er sannheten, mener kronikkforfatterne.

– Hvis man tror at man må ha en psykisk lidelse for å ville ta sitt liv, så kan det være at man ikke oppdager at andre, som ikke har psykiske lidelser, er i faresonen. Man må se på om folk har det vanskelig, uavhengig av om de er psykisk syke eller ikke, sier professor Heidi Hjelmeland, ved NTNUs Institutt for sosialt arbeid og helsevitenskap, til ABC Nyheter.

Les også: Tre vanlige myter om selvmord

Upålitelig forskning

Professor Hilde Hjelmeland ved NTNU. Foto: NTNU

Hjelmeland og kollegene viser til at det er problemer med den typen studier som ligger til grunn for denne 90 prosent-konklusjonen. Hovedsakelig dreier det seg om studier hvor man stiller diagnose på den avdøde basert på at etterlatte svarer på spørreskjemaer.

«Det kan virke som om den sterke sammenhengen mellom psykiske lidelser og selvmord har fått status som faktum kun basert på et stort antall studier av samme type. Det hjelper imidlertid ikke at et funn gjentas i aldri så mange studier, hvis studiene ikke er egnet til å besvare forskningsspørsmålet», skriver kronikkforfatterne.

– Forskningen holder ikke forskningsmetodisk mål, man kan ikke stille en diagnose på noen ved å intervjue andre. Mange av spørsmålene som stilles i slike undersøkelser, kan ikke besvares pålitelig av noen andre enn den som eventuelt skulle hatt en diagnose, sier professor Hjelmeland.

Hun forteller at målet deres er å få frem mer av kompleksiteten, og ikke redusere selvmord til bare å handle om psykiatri.

– Det kan handle om mange ting. Andre faktorer drukner ofte i et ensidig fokus på psykiske lidelser. Det er ikke sikkert at psykisk lidelse er sentralt for selvmord, det kan være en medvirkende faktor for noen, men det er ikke pålitelig forskningsgrunnlag for å si at dette er tilfellet ved ni av ti selvmord.

Les også: - Selvmord må ikke være tabu

– Redd for å miste kontrollen

I en norsk studie som ble publisert i fjor, hadde forskere ved Folkehelseinstituttet dybdeintervjuet etterlatte til unge menn som tok livet sitt i overgangen til voksenlivet.

Der kom det frem at de nære etterlatte ikke hadde sett tegn på alvorlig psykisk lidelse før selvmordet. Heller kunne de se en sårbarhet for å oppleve seg som avvist og ikke å ha lykkes med sine mål.

I en annen norsk studie fra 2010, tok overlege Ildri Kjølseth ved Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging region Øst, for seg selvmord blant eldre. Rundt en av fem som tar livet sitt hvert år i Norge, er over 65 år.

– Mange av dem fryktet tap av selvbestemmelse og at de ville bli avhenging av hjelp, har Kjølseth tidligere uttalt til ABC Nyheter.

Les saken: - Viktig å forstå selvmord blant eldre

– Alle kan forebygge selvmord

Kronikkforfatterne understreker at de på ingen måte hevder å ha «motbevist» at det er en sammenheng mellom psykiske lidelser og selvmord.

«Mange som tar sitt eget liv, har antakelig en psykisk lidelse», skriver de i Tidsskriftet.

Men med tanke på forebygging er det viktig å fokusere mer på at bakgrunnen for selvmord alltid er kompleks, og ikke alltid handler om psykiske lidelser.

Dermed må man ikke være psykiater eller psykolog for å kunne bidra til å forebygge selvmord, understreker Hjelmeland og kollegene.

– Vi mener at alle kan bidra til å forebygge selvmord, sier NTNU-professoren til ABC Nyheter.