Mener «skrekkveiene» i Nord-Norge blir glemt

SENJA (ABC Nyheter): Siden 2007 har veigruppa i Tranøy kommune på Senja jobbet for å forbedre fire av fylkesveiene i kommunen. Veiene har de siste tiårene forfalt kraftig og lokalbefolkningen sliter med mange dårlige grusveier.

Særlig på våren og høsten har bilistene problemer med å komme seg frem.

– Da flyter vannet på veiene og alt blir gjørme. Veibanen tåler ellers lite nedbør. Vannet dreneres ikke bort og det danner seg hull i hull på veibanen som resulterer i vanskelige kjøreforhold. I tillegg har vi veistrekninger der trestubber og store steiner kommer opp gjennom veibanen, sier Birgit Andreassen, leder i veigruppa, til ABC Nyheter.

Les også: Solberg lover raskere veibygging med ny regjering

Lite vedlikehold

De siste syv årene har veigruppa derfor presset på for at fylkeskommunen skal utbedre veiene.

– Bilister som ikke er kjent her, bør kjøre varsomt da åpningen på stikkrennene ligger innenfor veikanten på grunn av at veibanen er skrapet utover. Statens vegvesen har tidligere uttalte at vedlikeholdsstandarden er fem centimeter grus hvert år, men siden 2007 er det kun utført førstehjelp hvis det har oppstått problemer, sier hun.

TRESTUBBE: På fylkesvei 223 risikerer du å kjøre på trestubber som har presset seg opp gjennom veibanen. Foto: Privat

I vår uttalte Statens vegvesen at en av fylkesveiene skal utbedres.

– Grusen skal bort og de har lovet oss asfalt, sier Andreassen som mener det ikke er for tidlig.

– Det er for ille at det skal være en så dårlig standard for en befolkning som bruker veien daglig. Veiene er rett og slett bare dårlig.

Les også: Ny regjering legger litt mer asfalt

Etterslep på åtte milliarder

Flere bedrifter i kommunen har sett seg nødt til å laste mindre på bilen, for ikke å ødelegge eget utstyr og veien, i teleløsingen.

– Det kan nevnes at på en av veiene hadde melkebilen store problemer med å komme seg fram, andre har fått ødelagt deler på bilene etter å ha kjørt seg fast i gjørmehavet. Sprekker i betongelementer til nyfjøs er også en konsekvens etter frakt over veien.

Etterslepet på fylkesveinett i Troms strekker seg til mellom seks og åtte milliarder kroner, skriver Nordlys.

– Fylkeskommunen har ikke penger til å utbedre det som trengs. Vi føler oss glemt og lite prioritert, sier Andreassen.

Les også: Hoksrud: – Det finnes mange farlige tunneler i Norge

Kan få konsekvenser

Hun synes det er urovekkende at fylket har flere veier der standarden er lav.

GJØRMEHULL: Vinteren kan by på store problemer for næringslivet og privatpersoner, forteller veigruppa. Foto: Privat

– Når vi har så stor verdiskapning som vi har i nord, med turisme, fiske og lokalt næringsliv, burde veiene vært bedre.

– Fremkommelige veier betyr alt for oss som bor her, og for videre verdiskapning.

– Hva kan konsekvensen av dårlig veinett bli?

– Det er lav tilflytting til området. Mange av ungdommene flytter til sentrale plasser. Dette slår helt sikkert ikke positivt ut om man vurderer å flytte ut i enkelte distrikt i Troms, sier hun.

Troms er et fylke med lange avstander. Veigruppa mener det må tas høyde for i rammeoverføringer fra samferdsel til fylket og kommunene.

– Tranøy er en vakker og fin kommune å bo i. Vi er en oppdrettskommune med mange arbeidsplasser. Hadde veistandarden vært bedre, ville vi helt sikkert bosatt flere, sier Andreassen.

Les også: Trenger et halvt statsbudsjett for å ta igjen veiforfallet

Går i oppløsning

Knut Øvervoll, seksjonsleder for drift og vedlikehold i Statens vegvesen, sier til ABC Nyheter at etterslepet i Troms fylke gjør situasjonen vanskelig.

– Vi sliter med mange dårlige fylkesveier i Troms, ikke bare på Tranøy. Vi har veldig mange mil på fylkesveiene som ikke har blitt forbedret på mange år, som følge av lite penger, sier Øvervoll.

Han forteller at arbeidet med fylkesveiene er krevende å følge opp når det ikke er nok penger til å gjøre utbedringer på en ordentlig måte.

– Vi skulle gjerne gjort mer. Det er særlig på våren og høsten fylkesgrusveiene er i dårlig forfatning. Da er det mye regn og veidekket blir vanskelige å jobbe med, sier han.

– Til enhver tid må vi prioritere veiene der mange folk ferdes, og da vil de små lokale fylkesveiene havne langt nede på prioriteringslista, selv om de kanskje er i veldig dårlig stand, fortsetter han.

Andreassen forteller til ABC Nyheter at fylkesveien har vært kjørbare i sommer på grunn av det fine været, men at det til høsten igjen trolig blir problemer.

– Må vi ha det sånn, spør hun retorisk.

Les også:

Sjekk hvem som er rikest i din kommune

Hvilket navn er mest populært i ditt fylke?

Finn deg en festival i sommer!