Orienterte Justisdepartementet om ordningen i februar

Nederland nekter syriafarere pass

FOREBYGGING. Nederland mener passnekting er et effektivt tiltak for i mindre grad få borgere som reier til Syria for å delta i væpned kamp. Foto: Ahmed Deeb, EFP / NTB scanpix
FOREBYGGING. Nederland mener passnekting er et effektivt tiltak for i mindre grad få borgere som reier til Syria for å delta i væpned kamp. Foto: Ahmed Deeb, EFP / NTB scanpix

Nederland nekter å utstede pass og reisedokumenter til personer som myndighetene tror vil reise til Syria og slutte seg til terrorgrupper. PST-sjefen mener Norge burde gjort mer.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Nederland praktiserer i dag en listeføring av personer som myndighetene antar at vil reise for å slutte seg til jihadister i Syria. Personene på listen får ikke utstedt pass eller annen gyldig legitimasjon.

Passøknader blir avslått dersom det foreligger opplysninger om slike planer fra bekymrede familiemedlemmer eller Den nasjonale koordineringsmyndigheten for antiterror og sikkerhet (NCTV).

Les også: POD: – Norge har aldri vært bedre forberedt enn nå

Den nederlandske ambassaden informerte lovavdelingen i Justisdepartementet i Norge om ordningen i februar, etter et oppslag i den nederlandske avisen De Telegraaf.

Ti nederlandske ungdommer skal være nektet pass og virkemiddelet anses effektivt, både med henhold til resultat og ressursbruk, uttalte en NCTV-talsmann til avisen. Det finnes ingen lignende ordning i Norge.

Vil stanse syriafarere fra Norge

PST anslo i mars at rundt 50 nordmenn har reist til Syria for å delta i krigshandlinger. PST vil så langt hverken bekrefte eller avkrefte at gruppen som har rettet en konkret terrortrussel mot Norge har norske deltagere. Til Klassekampen påpeker PST-sjef Benedicte Bjørnland at syriafarere burde vært stanset og at de ønsker seg større fullmakter.

- Syriafarere burde vært stanset før avreise fra Norge, for vi har sett at en del av dem som reiser fra Norge knytter seg til Isil eller Jabhat al-Nusra, sa Bjørnland til Klassekampen mandag.

Les også: Moské-leder: Noen banditter kan ikke ødelegge oss

PST har ikke vært tilgjengelig for å kommentere om de ønsker en praksis lik den i Nederland, eller om de ser for seg andre tiltak. PST uttalte mandag at de ønsker sterre fullmakter enn det de har i dag.

Vil endre loven for fremmedkrigere

Justisdepartementet sendte i juni et lovforslag på høring der det foreslår å kriminalisere det å reise i fremmedkrig. Formålet er å gjøre det ulovlig å reise for å delta i terrororganisasjoner eller å verve andre til dette formålet.

En ordning der man nekter utstedelse av pass og reisedokumenter til personer man mener vil reise til Syria og tilslutte seg terrorbevegelser er ikke nevnt i forslaget.

Les også: TV 2: PST frykter terrorangrep mandag

Justisdepartementet hadde fredag ikke anledning til å kommentere hvorfor dette forslaget ikke er vurdert innført i Norge eller hva det tenker om en eventuell slik holdning.

Vil alltid be om større fullmakter

Hadia Tajik, leder av justiskomiteen på Stortinget mener det ikke kan være noen automatikk i at PST må få de fullmaktene de mener de bør ha.

- På generelt grunnlag vil jeg si at sikkerhetstjenesten alltid vil be om større fullmakter. Derfor er det viktig at vi som lovgivere må ha et gjennomtenkt forhold til hvilke tiltak som er tilstrekkelig målrettede til at fullmaktene skal gis, sier Hadia Tajik (Ap), leder av stortingets justiskomité.

Hun utelukker ikke at det kan bli aktuelt med endringer i lovverket, men sier Arbeiderpartiet ikke har tatt stilling til om Nore kunne hatt en slik ordning som Nederland har.

Har gjort flere innstramninger

Vurderes nøye: Leder av justiskomiteen, Hadia Tajik, mener det er viktig at myndighetene tenker nøye gjennom norsk terrorlovgivning. Foto: Aleksander Nordahl.Vurderes nøye: Leder av justiskomiteen, Hadia Tajik, mener det er viktig at myndighetene tenker nøye gjennom norsk terrorlovgivning. Foto: Aleksander Nordahl.

Det er foretatt flere innstramninger rundt norsk terrorlovgivning de siste ti årene. De største endringene ble gjort i 2008 og en i juni 2013.

Det er i dag forbudt å delta i terrorhandlinger i andre land, samt å medvirke materielt eller økonomisk til terrorbevegelser. Terror er definert som politisk motivert vold.

Konkrete voldshandlinger utført av norske statsborgere faller under norsk straffelov, selv om de er utført i et annet land. Justisministerens høringsforslag ønsker å stramme regelverket inn ytligere.

Les også: Sørgelige frukter

I dag må påtalemyndighetene kunne bevise selve voldshandlingen eller medvirkningen til voldshandlingen.

Les også: Vi høster de sørgelige fruktene fra den arabiske våren som brått ble blodig høst

Jusprofessor: Norske politikere sniker seg unna å diskutere EU-makt

Vanlig med juks på svenske bilverksteder

Personvernpolicy