Gerilja på norsk: På sykkel med illegale våpen og sprengstoff

I papirene etter Reidar Myhre, etterretningssjefen for Milorg i Stor-Oslo, finnes også fortellingen om hvordan våpenslipp fra Storbritannia ble tatt i mot og fraktet til nye lagringsplasser - til fots og på sykkel.

«Det morsomste av alt var jo at det hele hadde foregått så å si like utenfor Oslos kjøkkendør, kan hvilken ca 40.000 tyskere herjet og regjerte», oppsummerer Myhre de to døgnene som brukes.

Han forteller selv om da han og to andre fra Milorg syklet fem-seks mil med 200 kilo våpen og sprengstoff, helt inn til Oslo sentrum.

Les hele Myhres beretning om våpenslippet

Motstandskamp på sykkel

Sykkelen var det mest alminnelige fremkomstmiddelet og ble brukt av alle motstandsgruppene. I den ble våpen fraktet, men også illegale papirer og beskjeder gjemt.

Våpen var spredt på ulike adresser. Det største lageret var to rom i Hausmannsgate 6, som våpensjefen Odd Øyen beskriver som «velordnet som et kjøpesenter».

Hit kom det bestillinger. Varene ble så levert til fots, på sykkel eller av og til med en liten varebil som ble kalt «Smellkommandoen» (tysk politi hadde på sin side «Schnellkommando») til aksjonsgruppens hovedkvarter ved Sinsen.

For motstandsgruppene i Oslo-området var sykkel det mest brukte transportmiddelet.

Det klassiske bildet av de tyske troppene opp Karl Johan. Til venstre står det en gutt med sykkel som senere ble aktiv motstandsmann. Foto: NTB scanpix

Det er derfor på flere måter riktig at det på Karl Johan i Oslo sentrum er plassert en statue av en ung mann på sykkel, basert på et av Norges mest kjente bilder fra da nazitroppene marsjerte opp paradegaten 9. april 1940.

Statuen skal vise landets høyest dekorerte motstandsmann fra andre verdenskrig - Gunnar Sønsteby. (I ettertid har en annen Milorg-mann, Erik Gjems-Onstad, hevdet at det egentlig er han som er avbildet.)

Kode: «Trygve spiser for meget»

Myhres skriv om våpenslippet ligger i arkivene på Norges hjemmefrontmuseum på Akershus festning. Det er ikke datert, men etter all sannsynlighet er det snakk om slippet ved Harestua 12. august 1944.

Meldingen som ble gitt fra London om slippet, ble formidlet via BBCs radiosendinger på norsk:

«Trygve spiser for meget», fortalte at det var snakk om materiell som ville bli avlevert ved sjøen Langpiperen, like øst for Harestua stasjon.

Andre kodede meldinger som ble brukt for å varsle om kommende våpenleveranser fra England, var f.eks. «Presten hopper stavsprang» eller «Kirurgen stopper strømper».

Les alle kapitlene om Reidar Myhre, EV13K

Fra det store våpenlageret i Hausmanns gate 6. Foto: Lorentz Brinchs arkiv/ Norges hjemmefrontmuseum

For etterretningssjefen innebar et slipp en del forberedelser for å sikre gjengene som hentet materiellet.

Det ble blant annet utplassert folk som registrerte eventuelle utrykninger den aktuelle kvelden fra alle større militære anlegg.

Og kontaktene i hovedkvarterene til norske Stapo og tyske Gestapo på Victoria terrasse, måtte være ekstra overvåkne under slipp.

Hvis noen rykket ut ville det bli gitt telefonbeskjed til menn i nærheten av slippstedet som dermed kunne varsle om et mulig angrep, opplyses det i boken «Milorg D13 i kamp».

«Som en ekstra foranstaltning underminerte gutter fra Finn Ramsøys spesialtropp veien og satte opp sperringer. Skulle tyskerne rykke inn, ville de la ladningene gå og på den måten hindre innmarsjen en tid», heter det her.

Den norske motstandsbevegelsen var lenge misfornøyd med den konkrete våpenstøtten de fikk fra Storbritannia. De ønsket å starte den aktive motstandskampen.

Først i februar 1944 kom det et slipp med våpen og sprengstoff i oslomarka, opplyser Terje Diesen i sin bok om motstandskampen i osloområdet - «Milorg i Stor-Oslo».