Myten Petter Dass

Alstahaug kirke i Nordland, der Petter Dass hadde sitt virke. Foto: Flickr.com/Jechstra (Cereative Commons).
Alstahaug kirke i Nordland, der Petter Dass hadde sitt virke. Foto: Flickr.com/Jechstra (Cereative Commons).

Historiker Kåre Hansen går forestillingen om Petter Dass som en godslig bestefarsskikkelse på klingen. Nå jobber han med en ny bok om dikterpresten fra Nordland.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

SANDNESSJØEN (ABC NYHETER): Mange har skrevet mye om Petter Dass opp gjennom årene. Nordlandspresten som levde fra 1647-1707 er kjent for sin diktning om folkeliv og natur i Nordland, samt sine religiøse tekster. Mange tenker på ham som en generøs mann som sto på allmuens side, og et stort nordnorsk ikon.

Historiker Kåre Hansen er ikke enig i dette bildet, som han tok et oppgjør med i boken «Petter Dass: Mennesket, makten og mytene» fra 2007.

- Jeg gjorde en oppdagelse der jeg fant at prestegården på Alstahaug som man i alle år har regnet som Petter Dass’ dikterstue ble satt opp cirka 50 år etter hans død. Jeg ble kalt kranglefant og det ene med det andre, men det viste seg at jeg hadde rett, sier historikeren til ABC Nyheter.

- Jeg fant også at det bildet vi kjenner som Petter Dass slett ikke er ham, det er en prest fra Melhus. Dette gjorde meg interessert i å sjekke om det var mer ved den tradisjonelle fortellingen om Petter Dass som ikke stemte.

Hansen samlet dokumentasjon fra arkivverket, og arbeidet med å granske kildene tok 7-8 år.

- En del kritiske historikere ga boken mange lovvord, mens den falt dem som ønsker å forsvare bildet av Petter Dass som en raus embetsmann som delte gavmildt ut til folket tungt for brystet, sier Hansen.

Han innrømmer at hans skildring av Petter Dass er en annen enn den man får ved Petter Dass-museet på Alstahaug.

- Dass var en ortodoksiens prest med et bein solid plantet i sin fortid. Han trodde faktisk at solen gikk rundt jorden, 200 år etter Kopernikus, sier han.

- Underdanighet

- I Nordlands trompet er det skildret mye vakkert om folkeliv og natur i nord, men i samme bok står det også en del som folk hopper over eller ikke forstår. Han diktet avmakt til folk. Det dreide seg om total underdanighet overfor all øvrighet. Det er både i religiøs og verdslig sammenheng.

I sitt vers om det fjerde bud skriver Dass: kom hit, kom hit, du undersått / jeg deg og ei forskåner / du tjene bør din landedrott og øvrighetspersoner.

- Dette dreide seg om å bøye nakken for alle som var over en.

- I hans samtid var dette stuereint, men der mange sier at Petter Dass’ diktning er tidløs synes jeg en god del av dette ikke hører hjemme i vår verden. Det er ikke tidløs diktning, og mye av det hører hjemme på historiens skraphaug, sier Hansen.

Dass var selv prest og en av Nord-Norges rikeste personer. Alstahaug prestegjeld var det rikeste nord for Dovre og Stat, forteller Hansen.

- Han satt i sin samtid med uhorvelige inntekter, og dette kom ikke lokalbefolkningen til gode. Samtidig dokumentasjon viser hvordan har krevde inn all gjeld fra enker og fattige. Dette finner man i skiftemateriale fra hans samtid. Mye av dette hadde ikke vært fremme før jeg dro det fram.

Ny bok på gang

Hansen jobber for tiden med en oppfølger til Dass-biografien.

- Den forrige boka setter strek når Dass dør i 1707. I den nye ser jeg mer på bruken av Dass etter hans død, og her finner jeg mye spennende.

- Det er mye som er påstått om denne mannen, men mindre som er dokumentert. Petter Dass var en maktperson som visste å utnytte sin makt, mener Hansen.

IKKE PETTER DASS: Dette bildet av en prest fra Melhus ble først knyttet til Petter Dass i 1874 da det skulle gis ut en samling av hans verker. Illustrasjon: SNL.no.IKKE PETTER DASS: Dette bildet av en prest fra Melhus ble først knyttet til Petter Dass i 1874 da det skulle gis ut en samling av hans verker. Illustrasjon: SNL.no.

- Bildet som er skapt av ham som en eiegod bestefarstype er det lite i samtid og samtidig dokumentasjon som tyder på. Dette er myter som er skapt i ettertid som har sammenheng med nasjonsbyggingsprosessen, særlig i Nord-Norge.

- Det er også en sammenblanding av sagn og virkelighet som har foregått. Petter Dass ga aldri ved dørene, og samlet stor rikdom rundt seg.

- Manipulasjon

Et kjent bilde fra Melhus er av mange antatt å forestille Petter Dass. Ifølge Hansen ble dette knyttet til presten først i 1874 da det skulle gis ut en samling med Petter Dass’ verker.

- Det ble gjort på bakgrunn av et sagn der to personer nevner at Petter Dass var innom Melhus på vei til København, og skulle ha sunget så vakkert i kirken. Dette ble brukt som bevis for at bildet fra Melhus skulle vise Petter Dass. Det er en manipulasjon av historiske kilder, sier Hansen.

- Historien om Petter Dass har i stor grad vært den enes avskrift av den andres konklusjoner. Veldig få har gått til grunnkilder. Jeg har forsøkt å gå til arkivverket, tenke historisk og bruke dokumentasjon fra samtiden.

- Mange har lest Petter Dass’ tekster og skapt seg forestillinger om personen som har skrevet det. Det blir som å lese Knut Hamsuns samlede verker og bruke det som grunnlag for en biografi. Men det er slik mye av skrivingen om Dass har skjedd.

Styrtrike

Da Petter Dass sønn døde hadde han en formue på 36.000 riksdaler, sannsynligvis den største som har vært i Nord-Norge.

- Dette var maktfolk og en sammenkobling av makt og religiøsitet. Menneskesynet Petter Dass hadde og som gjennomsyrer det meste av det han skrev stemmer ikke med de forestillingene som er skapt om ham. Eneveldets tankegang er vi glade for å ha forlatt i 1814, sier Hansen.

Det meste av Dass’ verker ble utgitt etter hans død.

- Mange har funnet sin forklaring på dette, jeg tror det handler om at mye av det han skrev ble rammet av samtidens sensur, ikke minst gjelder dette Nordlands trompet, som har politiske overtoner foruten å være en skildring av folkeliv og natur i nord, sier Hansen.

Hekseprosesser

Da Petter Dass levde var hekseprosessene over i Norge.

- Men han holdt liv i disse forestillingene. Den lengste passasjen i Nordlands trompet handler om en tjenestepike i Steigen i 1687, som ble henrettet fordi hun skulle ha talt med en utbor, et slags gjenferd, og ha drept sitt eget barn. Eventyrlige forklaringer ble brukt som bevis. Dette var et justismord som førte til en lovinnskjerpelse der kongen selv grep inn, men av Petter Dass blir episoden i Steigen hyllet.

Noe annet som blir sagt om Petter Dass er at nordlandseilere i hundre år etter hans død hadde sorte merker i seilet som symboler på sorg etter hans død.

- Det er riktig at i nasjonalromantikkens tid i Norge ble sorte merker i seilene til Nordlandsfiskere knyttet til sorg og Petter Dass, men jeg mener man hadde lite grunn til å sørge over mannen. Hvis Petter Dass virkelig var en så folkekjær skikkelse, hvorfor er det ingen i dag som vet hvor han er gravlagt? De sorte merkene i seilene var en forsterkning av punktene i seilet der det hadde størst slitasje, sier Hansen.

Følg med videre på Yttersvingen


Les også:

Hvem er rikest i denne kommunen?

Hvilke navn er mest populære her?

Finn nærmeste festival

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus