– Den som kontrollerer Ørland kontrollerer Midt-Norge

Austråttborgen på Ørland var bebodd fra vikingtiden og frem til 1916. Foto: Nordenfjeldske kunstindustrimuseum
Austråttborgen på Ørland var bebodd fra vikingtiden og frem til 1916. Foto: Nordenfjeldske kunstindustrimuseum

Austråttborgen er symbol på Ørlandets strategiske viktighet fra vikingtiden og frem til våre dager.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

ØRLAND (ABC NYHETER): Sannsynligvis er Austråttborgen på Ørlandet herregården i Norge med lengst historie. På 1000-tallet bodde lendmann Finn Arnesson her. Finn var broren til Kalv, som var med på å drepe Olav den Hellige ved slaget på Stiklestad i 1030.

Fra den gang og 800 frem i tid var dette bosted for noen av landets mektigste mennesker.

– Ørland var et viktig strategisk punkt så langt tilbake som bronsealderen. Det er et av Norges rikeste kornkammer, og ligger som en flat tarm like ved innløpet til Trondheimsfjorden. Kontrollerer man dette stedet kontrollerer man Midt-Norge, sier historiker Daniel Johansen til ABC Nyheter.

Han jobber på Ørlandet med et prosjekt knyttet til Austrått-området og er kulturhistorisk leder på Trøndelag folkemuseum, Sverresborg.

En av Norges største bronsealderrøyser ligger på Ørland. Storhaugene fra vikingtiden finner man flere av i området. I tillegg kommer herregårdshistorien, som også handler om en kobling mellom naturrikdom og strategisk plassering. Austrått er blant Norges fremste kulturminner fra middelalder og tidlig nytid.

– Under andre verdenskrig ble Austrått fort etablert av tyskerne, og i våre dager bekrefter etableringen av Norges luftforsvars eneste flybase områdets viktighet.

Les også: Bruker millioner på fugletitting

Fru Inger til Austrått

Ibsen-stykket «Fru Inger til Østeraad» er løst basert på historiske hendelser, og handler om den mektige Ingjerd Ottesdotter (cirka 1475–1555) som bodde på Austrått fra slutten av 1400-tallet. På denne tiden var det to rivaliserende slekter som konkurrerte om Austrått. Det endte med en ekteskapsinngåelse mellom Ingjerd Ottesdatter og Niels Henrikssønn. Ingjerd ble senere kjent som fru Inger til Austrått.

Historiker Daniel Johansen. Foto: PrivatHistoriker Daniel Johansen. Foto: Privat

Ved ekteskapet mellom dem ble to av Norges største godssamlinger forent. Familien brukte sine døtre politisk for å bygge en av Norges mektigste klaner i reformasjonstiden.

– Som enke ble Inger langt mer synlig, siden hun da ble et selvstendig rettssubjekt. Sammen med sine svigersønner vevde hun sitt nett. De forsøkte blant annet å begå statskupp i Sverige for å styrte Gustav Wasa. Fru Inger støttet en opprører med våpen og penger, og forlovet en av sine døtre til ham. Slik forsøkte hun å gjøre sin datter til svensk dronning.

Les også: Nå er disse stedene verdensarv

Reformasjonen

Fru Inger og hennes familie ser ut til å ha vært blant de første fremstående nordmenn i landet som innførte lutherske skikker i sine len og på sine herregårder. De var også de første som begynte å forsyne seg av kirkelige eiendommer, som klostre.

– Så havnet de i krig med erkebiskopen. Austrått ble plyndret tre ganger, og krigen raste frem og tilbake mellom Ingers klan og erkebiskopen. Da vi kommer til reformasjonen i 1537 er to av Ingers svigersønner døde, men det er hennes familie som står igjen som seierherrene, sier Johansen.

Les også: Vikingtid i praksis

Fra borggården. Foto: Nordenfjeldske KunstindustrimuseumFra borggården. Foto: Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum

Da de katolske befestningene hadde falt, sørget fru Inger for å introdusere sin siste ugifte datter til en av seierherrene, Jens Bjelke. Slik kom Bjelke-familien inn på Austrått.

– Ibsens skuespill «Fru Inger til Austrått» ble nok skrevet mye i fascinasjon for denne kvinnen som trådte frem for historien i en så dramatisk tid. Inger nøt også en enorm status etter reformasjonen, sier Johansen.

Bjelke-familien

Bjelke-familien ble sittende med herregården i flere generasjoner. Det nådde en slags topp under Jens Bjelke på første halvdel av 1600-tallet. Han bygde en av Norges største godssamlinger, der Austrått inngikk. Hans sønner beveget seg i toppskiktet i dansk-norsk politikk. En av dem, Ove Bjelke, ble kansler. Han hadde overoppsyn med hele rettsvesenet i landet, som sin far. Pyramiden man kan se i åkeren ved Austråttborgen er et monument over Jens Bjelke, og innredningen på Austrått peker på Ove og Jens' som kanslere i Norge gjennom to generasjoner.

– Austrått får den formen det har i dag en gang mellom 1650-1660, og er blant Nordens fremste bilder på adelig selvbevissthet, sier Johansen.

Les også: Geir og Sverre i spøkelseshuset

Adelen hadde i løpet av middelalderen bygget seg opp et monopol på høye embeter og kontrollerte i tillegg militærvesenet.

– Austrått uttrykker dette i romantisk forstand: Det er bygget som en liten borg, med festningsaktige murer og små skyteskår. Portalen man kommer gjennom er også ment å vise adelig byrd. Slik pekte man tilbake på slektens ridderlige opphav.

Skjøt husmann

Austrått har i dag den største samlingen i Norge med middelalderske helgenbilder. Frem til brannen i 1916 var det også den største samlingen med monumentalskulpturer i tre fra 1600-tallet. I dag preger kopier bygningene.

Kapellet på Austråttborgen brukes fremdeles til bryllup. Foto: Nordenfjeldske kunstindustrimuseerKapellet på Austråttborgen brukes fremdeles til bryllup. Foto: Nordenfjeldske kunstindustrimuseer

På 1880-tallet ble gården kjøpt av Johannes Heftye. Han rev store deler av det som var bygget på 1600-tallet. I 1899 ble han arrestert etter å ha havnet i klammeri med noen av sine husmenn.

– Han hadde lagt om veiene i området fordi han ikke ville ha trafikk tett innpå seg. Så, etter en andre juledagsfest havnet portvakten hans i slåsskamp med to husmenn som nektet å bruke den nye veien. Det endte med at Heftye gikk ut og skjøt og drepte en av dem, sier Johansen.

Se også: Bli med om bord i fullriggeren Christian Radich

– Klassejustis

Episoden ble brukt politisk av Martin Tranmæl og Arbeiderpartiet som eksempel på klassejustis. Heftye ble faktisk frikjent, og husmannsfamilien pålagt å betale saksomkostninger. Da de anket ble de idømt «rettstrettebot» for unødvendig anke.

Brekstad ble det nye sentrum i området i det godset gikk i oppløsning. I utgangspunktet lå nesten alle gårdene i området under Austrått. Det gjaldt hele Ørland kommune, Bjugn og Skjørna og mesteparten av Agdenes, med unntak av prestegårdene.

Adelen forsvant fra Austrått da Ove Bjelke pådro seg mye gjeld i forbindelse med byggingen av godset vi ser i dag. Mye av godsinntekten forsvant sammen med silden på 1660-tallet. Adelsfamilien gikk konkurs i 1703.

– Først var det eid av kreditorer, siden hadde det ulike borgerlige eiere, sier Johansen.

Monument over Jens Bjelke. Foto: Nordenfjeldske kunstindustrimuseerMonument over Jens Bjelke. Foto: Nordenfjeldske kunstindustrimuseer

Brytningstid

På 1700-tallet ble godset stykket opp og leilendingene kunne kjøpe egen eiendom. I 1849 grunnla de tidligere leilendingene sin egen bank, fordi de trengte investeringskapital.

I 1890-årene flytter kommuneadministrasjonen og banken til Brekstad, og det nye sentrum dannes.

Les også: Opplev vakre Kristiansund

– Når man står på Brekstad i dag kan man se fra det som er selveiernes sentrum og over på de tidligere føydalherrenes, sier Johansen.

En brann i 1916 ødela mye på Austrått, men takket være en omfattende bygningsregistrering i 1915 lot det seg gjøre å restaurere slottet i tiårene som fulgte. Borgen sto ferdigrestaurert i 1961.