Krigssommeren 1944:«Det ble månelyst i Stapo»

London Radio formidlet nyheter og medlinger til det okkuperte Norge. Her er medarbeiderne Leif Konow, fru Greaves og riksprogramsjef Toralv Øksnevad - «Stemmen fra London» - i arbeid. Foto: NTB scanpix
London Radio formidlet nyheter og medlinger til det okkuperte Norge. Her er medarbeiderne Leif Konow, fru Greaves og riksprogramsjef Toralv Øksnevad - «Stemmen fra London» - i arbeid. Foto: NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

Den norske mesterspionen Sissel Knudsen fryktet for livet da regjeringens radiosender i London leste opp en av hennes hemmelige meldinger.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen
Krigssommeren 1944

Dette er et utdrag av en større historie om norsk motstand mot den nazistiske okkupasjonen 1940-45.

Du kan lese hele historien her:

EV13K, en norsk helt i kampen mot nazismen

Du kan også følge prosjektet på Facebook:

Krigssommeren 1944

En av Milorgs viktigste spioner jobbet ved forværelset til den fryktede NS-politimesteren Jonas Lie, i det nazikontrollerte Politidepartementet.

Der satt Sissel Knudsen nesten hele krigen og kopierte nazistenes hemmelige rapporter, og korrespondansen mellom politisjef Karl A. Marthinsen og Lie.

Krigen var nesten over da storspionen ble arrestert av de nazistiske okkupantene. Men noen måneder tidligere hadde det nesten gått galt.

En av meldingene Knudsens hadde kopiert var så sensasjonell at den ble lest opp ordrett i patriotenes radiosending fra London.

Les også: Fem år på nazi-toppenes kontor

Meldingen omhandlet Stapo-betjenten Arne Usler som hadde fått nerver, etter at en lang rekke av hans kolleger hadde blitt likvidert av motstandsbevegelsen. Derfor søkte han seg bort fra tjenesten.

«Det var et under at jeg ikke åket inn da, for det kunne ikke ha vært så mange som hadde sett den», skrev Knudsen selv om episoden.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

«En kjempefadese»

En norsk agent som arbeidet for det britiske Spesial Intelligence Service (SIS), mer kjent som etterretningsorganisasjonen MI6, mente etter krigen at offentliggjøringen av Knudsens melding var årsaken til at hun ble pågrepet:

«En kjempefadese fra de norske myndigheter. Den norske frihetssenderen i London lot en av hennes meldinger gå på luften», skrev Torbjørn Falch under en rapport, datert 26. mai 1945, fra Knudsens kontakt i Milorg, Reidar Myhre.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

I rapporten skrev Myhre - som selv brukte dekknavnet «Sigurd Knutsen» eller «EV13K» - rosende ord om jobben som Sissel Knudsen gjorde, i det nazikontrollerte Politidepartementet.

Men «EV13K» frikjente myndighetene på dette punktet. Han mente ikke at Milorgs agent ble tatt på grunn av en uforsiktig behandling av meldingen om Usler.

Derimot frydet han seg over reaksjonen som radiosendingen utløste hos Statspolitiet (Stapo).

Artikkelen fortsetter under annonsen

«Da det ble kjent av alle at den var ordrett gjengitt ble det månelyst i Stapo: Hvem hadde sendt den over? Det var ikke godt for Judas Lie å finne ut dette», skrev Myhre i sine upubliserte memoarer (befinner seg nå i Norges hjemmefrontmuseums arkiv).

«Et sensasjonelt funn»

Det sensasjonelle og meget propagandavennlige materialet som Knudsen hadde kopiert, var altså en søknad fra Arne Usler om å få slutte i Stapo og heller begynne i Kriminalpolitiet høsten 1944.

«Jeg forsøkte altså å snappe opp det jeg kunne. Det var kanskje ikke så mye, men iblant et funn, som en sensasjonell avskjedsansøkning fra en kjent hird eller vaktmann, skrev Knudsen beskjedent om sin egen innsats, i et brev til historieprofessor Magne Skodvin, femten år etter krigen (også i NHMs arkiv).

Les hele historien

Denne høsten hadde de ulike norske motstandsgruppene trappet opp sin aktivitet. Nesten tyve menn tilknyttet politiet ble likvidert, blant dem var kjente Stapo-betjenter som Sverre Thorhus, Johan Tjørn og Gunnar Lindvig.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Formålet med disse likvideringene var å skremme Stapo-betjentene. Og det lyktes de åpenbart med, noe Uslers avskjedssøknad ble tatt som bevis for.

«Etter at vi hadde hatt represalier mot Stapo noen ganger, begynte nervene hos mange av dem å slå klikk. Dette viste seg på flere måter. De turde f.eks. ikke bo i kaserner eller for mange på samme sted, da de var redde for sprengninger», skrev Reidar Myhre og fortsatte:

«Men det viste seg også i utmeldelser av NS og ansøkninger om å slippe tjeneste i Stapo. Usler var en av de som nervene slo helt klikk på, og innsendte søknad om å bli overført til Kripo».

Myhre ga også uttrykk for at han var fornøyd med at Stapo-betjentene, etter en henrettelse, gikk rundt «med bleke ansikter» og ikke visste hva de skulle gjøre.

Stapo-konstabelen ble tatt

Milorg hadde bedt om at motstandsbevegelsen i London skulle være forsiktige med meldingen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Men da den likevel ble brukt i propagandaen mot nazistene, så hadde den en utilsiktet virkning - den førte til at Stapo-konstabelen ble arrestert!

Etterforskningen i Stapo-systemet hadde ikke ført frem.

«Det var derfor en lettelse for dem alle at en eller annen lys hjerne fant ut at det var Usler selv som hadde sendt den over. Vi fikk oss en god latter da vi hørte det endelige resultatet av Stapos fabelaktige evne i Sherlock-saker, og vår respekt for dem sank ennu litt mer», oppsummerte Reidar Myhre.

Han beskrev Stapo som «Gestapos lakeier» og «den usleste og mest forbryterske organisasjon som kjempet i mot oss».

I Eirik Veums bok om «Nådeløse nordmenn. Statspolitiet», kommer frem det at Arne Usler ble arrestert i desember 1944 anklaget for sabotasje og samarbeid med Milorg. Han satt fengslet til 8. mai 1945.

I rettsoppgjøret etter krigen ble han dømt til åtte års tvangsarbeid. Han sonet mindre enn ett år.