Jonas Lie visste ikke at Sissel Knudsen spionerte på ham da Heinrich Himmler i 1942 utnevnte ham til fører av det norske SS. Her står Lie foran en gruppe NS-medlemmer som avlegger ed for SS. Foto: NTB scanpix
Krigssommeren 1944:Slik ble Quisling og NS-toppene lurt
Da okkupasjonen var mest intens, stjal den norske spionen Sissel Knudsen hemmelige dokumenter fra nazipolitiets sjef. Hun kopierte store mengder og ga dem til Milorgs etterretningssjef.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Krigssommeren 1944
Dette er et utdrag av en større historie om norsk motstand mot den nazistiske okkupasjonen 1940-45.
Du kan lese hele historien her:
EV13K, en norsk helt i kampen mot nazismen
Du kan også følge prosjektet på Facebook:
Abonner på nyhetsvarsel på SMS:
Følg det som det skjedde i 1944: Send "abc 1944max" til 2401.
Få en daglig utvalgt nyhet: Send "abc 1944" til 2401.
(1kr pr melding. 1944max sender ut rundt 150 i uka. Send "abc 1944/1944max stopp" for å avslutte.)
Få nyhetsbrevet fra Statspolitiet:
Sissel Knudsen var navnet til den nesten ukjente norske storspionen som satt på forværslet til nazitoppen Jonas Lie. Hun stjal all informasjon hun kom over i nazistenes Politidepartement.
Det var hun som kopierte alle dagsrapportene fra Statspolitiet (Stapo), og ga dem videre til den norske motstandsbevegelsen.
I nesten alle krigens fem år jobbet hun i skjul for Hjemmefronten. Først helt på slutten av krigen, i påsken 1945, ble hennes meget risikable dobbelspill avslørt.
Fredag 31. mars 1945, bare 37 dager før Hjemmefronten overtok styringen i Oslo, ble hun arrestert, overlatt til Gestapo og torturert av gestaposjefen SS-Hauptsturmführer Siegfried Wolfgang Fehmer.
I et brev til historieprofessor Magne Skodvin setter den sentrale norske agenten ord på hva som skjedde henne under den nazistiske okkupasjonen. (Brevet finnes i dag på Norges hjemmefrontmuseum).
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen- Tappet alt hun kom over
«På Jonas Lies kontor i politidepartementet satt Sissel som J.L. privatsekretær, og tappet alt hun kom over», skrev etterretningssjefen for Milorg i Stor-Oslo, Reidar Myhre, om Knudsen i sine papirer.
I detaljerte dokumenter ble det avslørt for Reidar Myhre hvem som ringte inn og anga folk som hørte på radio, hvem som var mistenkt for bistand til flyktningetrafikken, samt nazitoppenes hemmelige telefonnumre og adresser. Informasjon som for en etterretningsmann var gull verdt.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenLes også: Fem år på nazi-toppenes kontor
Under Myhre lå også ansvaret for sikkerheten til Milorg. I denne sammenheng kunne slikt materiale bidra til å redde liv, særlig etter at Milorg trappet opp sin aktive motstand i 1944.
Under krigen gikk Myhre under dekknavnet «Sigurd Knutsen» eller betegnelsen «EV13K» - en forkortelse for sjefen for Etterretningsvesenet i Milorgs distrikt nummer 13 Knutsen.
Artikkelen fortsetter under annonsenDirket opp personlige brev til Jonas Lie
Sommeren 1943 flyttet Statspolitiets hovedkvarter til Kronprinsens gate 10, like bak Victoria terrasse hvor det tyske sikkerhetspolitiet og Gestapo allerede holdt til.
Det betydde at all post mellom Stapo-sjefen Karl A. Martinsen, som fra 25. september 1943 også ledet hele Sikkerhetspolitiet, og politisjefen Lie måtte fraktes med bud til og fra Akersgata 44.
Under nesten hele okkupasjonen kunne Sissel Knudsen (Lødner) forsyne ulike motstandsgrupper med vital informasjon fra NS-toppene. Foto: Privat/ ABC Nyheter
«...og posten ble avlevert og hentet på mitt skrivebord!», skrev Sissel Knudsen og fortsatte:
«Og ikke bare det, men den kom til slike tider at jeg kunne ta med meg spesielle brev hjem, "dirke" dem opp, skrive av innholdet og klebe igjen (...), og levere dem til Jonas Lies adjutant neste morgen. Det var særlig kort dagsrapport fra Stapo til "Herr politiminister Jonas Lie personlig", som det var viktig å få tak i.»
Artikkelen fortsetter under annonsen«Det gikk 2-3 uker mellom hver gang jeg tok denne tørnen, men da satt jeg og skrev eller stenograferte av i ett sett fra jeg kom hjem til jeg gikk på kontoret neste morgen for å få med alt.»
Artikkelen fortsetter under annonsenMen også inne i nazistenes Politidepartement gjorde hun jobben:
«Hun hadde fått en liten kokeplate for å varme kaffe på, men den ble også benyttet til å varme en strikkepinne på. Denne ble benyttet til å rulle opp konvolutter med, konvoluttene hadde mange meget dårlig lim, så det gikk fint å bruke denne metoden», skrev Myhre og oppsummerte:
«Rapportene herfra var meget viktige for sikringen av våre folk...»
Les også: «Det ble månelyst i Stapo»
En annen sentral etterretningsmann var Thorbjørn Falck, som var tilknyttet det britiske Secret Intelligence Service (SIS). Under en rapport som Myhre skrev 26. mai 1945 om sine etterretningskontakter, har Falck føyd til for hånd:
Artikkelen fortsetter under annonsen«Frk Sissel Knudsen var usedvanlig dyktig. Gav meg opplysninger av stor verdi.»
I denne rapporten beskrev Myhre spionens arbeid for å skaffe informasjon fra Stapo:
«Forbindelsene hit var varierende og til dels farlige.»
Knudsen mintes det risikofylte arbeidet selv slik:
«En morgen spaserte en av nazistene frem og tilbake i siderommet med åpen dør... Jeg skal innrømme at jeg var litt skjelven enkelte morgener ...og hadde et par narrow escapes.»
Følg nazistene i Statspolitiets jakt på motstandsbevegelsen:
Les hele loggen (publiseres fortløpende, som det skjedde i 1944)
