Tirsdag ble Varg Vikernes dømt i Paris for å ha kommet med rasistiske ytringer i bloggen sin. Foto: Terje Bendiksby (NTB scanpix)
Vikernes dømt i Paris
Varg Vikernes' blogginnlegg mot jøder og muslimer gir ham en betinget fengselsdom på seks måneder for oppfordring til rasehat i Frankrike.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Varg Vikernes
- Født i Bergen 11. februar 1973
- Døpt Kristian Larsson Vikernes, men skiftet navn til Varg Kvisling Larssøn Vikernes. Kjent som «Greven» etter artistnavnet «Count Grishnackh» i svartmetallmiljøet. Heter nå Lois Cachet og har meldt flytting til Frankrike.
- Fremdeles aktiv med bandet black metalbandet Burzum og uttalt tilhenger av selvberging og en gammeldags form for raserendyrkelse og nasjonalisme.
- Ble i 1994 dømt til 21 års fengsel for drapet på bandkollega Øystein Aarseth og tre kirkebranner, blant annet brannen i Holmenkollen kapell.
- Etter flukt fra Bergen fengsel i 2003 ble han året etter dømt til 14 måneders fengsel for å ha kapret en bil under flukten.
- Etter å ha sonet 16 år fengsel ble han løslatt fra fengsl.
- Flyttet året etter til et småbruk i Corrèze sentralt i Frankrike med kona og barna.
- Pågrepet i juli 2013 av fransk politi for terrorplanlegging, men sluppet fri etter tre døgn.
- Møtte 17. oktober i retten i Paris, tiltalt for offentlig oppfordring til rasehat og for rettferdiggjøring av krigsforbrytelser på internett. Saken ble utsatt til 3. juni.Verken Vikernes (41) eller forsvareren Julien Freyssinet var til stede da dommen ble forkynt i retten i Paris tirsdag. Domstolen dømmer musikeren til seks måneder betinget fengsel og en bot på 8.000 euro, cirka 67.000 kroner.
Vikernes er tidligere blitt sitert på at han vil anke en dom. Freyssinet vil ikke kommentere dommen før han selv har sett rettens avgjørelse.
Noen representanter for fransk presse var til stede, men det var ikke noe stort presseoppbud, og heller ikke skaren av tilhengere som støttet nordmannen i rettsforhandlingene i juni, dukket opp i Justispalasset i den franske hovedstaden tirsdag.
Hele seansen var over nesten før den var i gang. Dommer Marc Bailly brukte bare et par minutter på å lese opp resultatet.
Rasehat
Retten finner Vikernes skyldig i å ha oppfordret til rasehat og rettferdiggjort krigsforbrytelser for utsagn han har rettet mot muslimer og jøder på internett.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenI tillegg til betinget dom og bot sitter Vikernes igjen med sakskostnader på 1.500 euro, knapt 12.600 kroner.
To franske antirasistiske foreninger hadde dessuten lagt inn pengekrav mot Vikernes. Selv om den tidligere drapsdømte nordmannen ble funnet skyldig, ble summen til foreningene på symbolske 1 euro til hver.
Les også: Varg Vikernes ber om pengestøtte til søksmål
Nekter skyld
Statsadvokat Annabelle Philippe sa i rettssaken i juni at Vikernes står for et Europa hvor alle jøder, muslimer, homofile og kapitalister er borte.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenDet er grenser for hva man kan publisere av tanker og holdninger, understreket hun.
Vikernes, som nå går under navnet Louis Cachet, hevdet han ikke har skrevet noen av de ti utdragene som ble lest opp fra bloggen hans. Han hevdet bloggen var blitt forfalsket. De eneste som hadde noe å tjene på dette, sa han var franske myndigheter.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Jeg vil hevde at politiet har begått hele aksjonen basert på fabrikkert bevismateriale. Det er falskt, sa han i retten.
Les også: Fjerner Varg Vikernes-kunst
Terroranklage
Saken mot Vikernes fikk en dramatisk start da fransk antiterrorpoliti stormet småbruket hans på den franske landsbygda i Corréze i fjor sommer.
Vikernes sverger til odalisme, enkeltindividets rett til å beskytte sine gener og sitt territorium og selvberging. Han sier det er derfor antiterrorpolitiet fant flere våpen hos ham under aksjonen.
Nordmannen ble anklaget for terrorplanlegging, men løslatt etter tre dager uten tiltale.
I stedet ble bloggytringene hans brukt som grunnlag for rettssaken i Paris.
