Frihetsgudinnen kom fra Karmøy

Fra denne 732 meter dype sjakten kom kobberet som ble brukt til å lage Frihetsgudinnen i New York. Gruvesjakten på Karmøy er i dag oversvømt. Foto: Sverre Bjørstad Graff (ABC Nyheter)
Fra denne 732 meter dype sjakten kom kobberet som ble brukt til å lage Frihetsgudinnen i New York. Gruvesjakten på Karmøy er i dag oversvømt. Foto: Sverre Bjørstad Graff (ABC Nyheter)

Kobberet som ble brukt til å lage Frihetsgudinnen i New York kommer fra et gammelt kobberverk på Karmøy. I dag står en kopi av den berømte statuen i havkanten på Visnes.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

KARMØY (ABC NYHETER): Alle kjenner Frihetsgudinnen i New York havn. Den 46 meter høye gudinnen var en gave til USA fra det franske folk i anledning USAs 100 års jubileum i 1886. Men få vet at Frihetsgudinnen også er å finne i Visnes på Karmøy.

Der står hun med fakkelen i høyrehånden og skuer inn mot kobberverket hun en gang kom i fra.

Det var nemlig det fransk-eide Vigsnes Kobberverk på Karmøy som leverte kobberet som ble brukt til å lage den berømte statuen i New York.

Les også: Egersund vil bli Norges sjokoladehovedstad

Når ABC Nyheter besøker det gamle kobberverket på USAs nasjonaldag 4. juli har det vært flere amerikanere innom for å ta den «norske» Frihetsgudinnen i syne. Hun er betydelig mindre enn sin berømte storesøster, men kobberet har de til felles.

Frihetsgudinnens mindre lillesøster kan du se på Karmøy i Rogaland. Kobberet som Frihetsgudinnen i New York ble laget av kommer herfra. Foto: Hanna Sikkeland (ABC Nyheter)Frihetsgudinnens mindre lillesøster kan du se på Karmøy i Rogaland. Kobberet som Frihetsgudinnen i New York ble laget av kommer herfra. Foto: Hanna Sikkeland (ABC Nyheter)

– Amerikanere som kommer hit og ser frihetsgudinnen begynner ofte å lure. Så forteller jeg at kobberet kom herfra, og da blir de overrasket og ser seg rundt før de sier «noooo?». «Joda», svarer jeg da, ler Øyvind Helgesen som jobber på frivillig basis ved Vigsnes museum.

Var i tvil

En stund var det høstet tvil om kobberet til den berømte statuen i New York faktisk kom fra Karmøy.

– Men så ble det gjort en slags DNA-test, hvor linken ble fastslått, forklarer Helgesen til ABC Nyheter.

Beviset er nå utstilt i gruvemuseet på området; en pinsett laget av kobber fra gamle Vigsnes gruve som ble sammenlignet med materialet til statuen i USA. Konklusjonen var at kobberet kom fra samme malmforekomst.

– Bakgrunnen for at de ville bruke kobber herfra var at den var så ren og fin, og til Frihetsgudinnen ville de ha den beste kvaliteten, forteller Helgesen.

Les også: Denne utsikten kan ta pusten fra deg

Men det er ikke bare historien til Frihetsgudinnen som gjør Visnes på Karmøy interessant. En gang var dette åsted for Norges største industrieventyr.

Til sammen ble det tatt ut over tre millioner tonn kobberholdig malm mens gruven var i produksjon i årene 1865 til 1972.

– Dette var en gang i tiden Norges største arbeidsplass. På det meste jobbet hele 3000 mann her. Inntektene fra Vigsnes utgjorde ti prosent av Norges brutto nasjonalprodukt, forklarer Helgesen.

Les også: - Du har ikke lov til å være redd

Var mest moderne i Norge

Øyvind Helgesen jobber som frivillig på museet i Vigsnes. Han synes det er synd at så få kjenner det norske industrieventyret som en gang var der. Foto: Sverre Bjørstad Graff (ABC Nyheter)Øyvind Helgesen jobber som frivillig på museet i Vigsnes. Han synes det er synd at så få kjenner det norske industrieventyret som en gang var der. Foto: Sverre Bjørstad Graff (ABC Nyheter)

De voldsomme inntektene gjorde den vesle bygda til datidens mest moderne i Norge. Telefonen kom til Visnes bare fem år etter at Alexander Graham Bell fant den opp i 1875. Elektisk lys hadde de syv år før Oslo. Men i dag er industrieventyret på Karmøy så godt som ukjent.

– Hadde folk visst hvor stor og viktig historien her er, hadde vi hatt mange flere besøkende. Folk må få vite hvilken skatt Vigsnes er. Men vi får ingen støtte fra staten for å drive museet, bare litt støtte fra kommunen. Og det står heller ingenting om dette industrieventyret i skolebøkene, forteller Øyvind Helgesen.

Sammen med 10-15 andre jobber Helgesen på dugnad med å holde Visnes gruveområde og museum åpent for besøkende.

Drømmen er en gang å få tømt gruvesjaktene for vann. Den største er 732 meter dyp.

– Da kobbergruvene ble lagt ned i 1972 ble også pumpene stoppet, dermed sev vannet inn og fylte de gamle gruvegangene. Tenk så flott om vi hadde fått det tømt.