Sp-topp om norsk studiestøtte til utenlandsk ungdom:– Skrekkelig sak truer norsk studiestøtte

– Skrekkelig sak truer norsk studiestøtte
– Skrekkelig sak truer norsk studiestøtte
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Et nytt krav fra ESA om norsk studiestøtte til ungdom i EU, vil undergrave velferdsstaten, advarer Anne Beathe Tvinnereim.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Ungdommer i Hellas, Spania eller andre EØS-land med far eller mor på arbeid i Norge, må kunne få hundretusener i stipend fra den norske Lånekassen hvis de ønsker å studere i Australia, England eller andre steder.

De behøver ikke å ha satt sin fot i Norge eller ha planer om det, eller beherske norsk, slik kravet i dag er, for å få studiestøtte til studier i utlandet.

Det går frem av en foreløpig konklusjon sendt til Norge 2. juli fra ESA, overvåkingsorganet som passer på at Norge som part i EØS-avtalen følger EUs regler.

Etter Lånekassens regler må du også ha bodd i Norge i to av de siste fem årene for å ha rett til stipend og lån på linje med norske ungdommer.

Dette er ulovlig diskriminering av utenlandske borgere, konkluderer ESA i uttalelsen.

ESA tok saken etter en klage i 2011 fra en britisk ung kvinne med far som arbeidet på norsk sokkel. Hun krevde studiestøtte fra den norske Lånekassen uten å bo i Norge, for å studere i Storbritannia.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Dette blir verre

– En skrekkelig sak! utbryter 2. nestleder Anne Beathe Tvinnereim i Senterpartiet.

– Skal vi legge til rette for at arbeidsledige ungdommer fra Sør-Europa skal ha lik tilgang til norske lån og stipend enten de vil studere i Norge eller i utlandet, vil det få dramatiske konsekvenser for hele studiefinansieringen, sier hun til ABC Nyheter.

– Dette blir mer alvorlig enn kontantstøtte og barnetrygd, der vi har måttet fire fordi EU mener det hindrer fri flyt av borgere dersom vi ikke gir EU-borgere de rettighetene, sier hun.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Reaksjon: Regjeringen letter på utlendingers krav til norsk studiestøtte

Kan gi kutt i norsk studiestøtte

Grunnen til hennes frykt er at utgiftene kan bli så store at norsk studiestøtte må reduseres kraftig for alle.

– Det blir alvorlig for norsk ungdom dersom vi blir nødt til å uthule den fantastiske lånekasseordningen vi har bygget i Norge. Det er en grunnplanke i velferdsstaten å sikre lik mulighet til utdanning, sier Tvinnereim.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Jeg krever at kunnskapsministeren går ut og gir en garanti for hvordan han vil skjerme lånekassen for ungdom med tilknytning til Norge, sier Anne Beathe Tvinnereim.

Varsko fra ekspedisjonssjef

ESA har i mange år utfordret de norske reglene for studiestøtte til ungdom uten annen tilknytning til Norge, enn en forelder i jobb her.

Allerede i 2007 advarte daværende ekspedisjonssjef Hans Christian Holte i Kunnskapsdepartementet, som nå er skattedirektør, om det samme:

– Hvis det ble noe omfang av studiestøtte til studenter uten tilknytning til Norge, kunne det innebære en svekkelse av ordningene her hjemme, sa Holte til Nationen.

Krever raskt svar på diskriminering

– Brevet kommer midt i sommerferien, og vi har svarfrist i september. Det betyr at Kunnskapsdepartementet kan kjøre denne saken under radaren. Derfor må det bli offentlig debatt! sier Tvinnereim.

– EØS-avtalen innebærer at arbeidstakere fra andre EØS-land skal ha de samme sosiale rettighetene som norske statsborgere, ettersom de bidrar til økonomien og betaler skatt på lik linje med andre. Disse rettighetene omfatter også tilgang til utdanningsstøtte, sier Frank Büchel i ESAs kollegium i en pressemelding.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Siden flertallet av dem som ikke har bodd i Norge i to år er utlendinger, innebærer kravet diskriminering av utenlandske EØS-borgere, skriver ESA.

At en ungdom har en forelder med arbeidsforhold i Norge, gir vedkommende rett til samme studiestøtte som norske ungdommer, slår ESA fast.

Kravene til arbeid i Norge er ikke overveldende:

Små lønnsutbetalinger, liten produktivitet og få timer arbeidstid utelukker ikke en EØS-borger fra rettighet som arbeidstaker, skriver ESA.

Les ESAs uttalelse (engelsk)