Porosjenko avslutter våpenhvilen i Ukraina

Frankrikes president François Hollande, Ukrainas president Petro Porosjenko og Tysklands statsminister Angela Merkel i samtale i Brussel forrige uke. Foto: Guido Bergmann (Tysklands regjering / Reuters)
Frankrikes president François Hollande, Ukrainas president Petro Porosjenko og Tysklands statsminister Angela Merkel i samtale i Brussel forrige uke. Foto: Guido Bergmann (Tysklands regjering / Reuters)

Ukrainas president Petro Porosjenko avblåste mandag kveld våpenhvilen med separatistene i Øst-Ukraina.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Ukrainske styrker vil angripe og befri landet, het det i en uttalelse på presidentens hjemmeside sent mandag kveld.

Porosjenko sier våpenhvilen ble avblåst på grunn av «kriminelle aktiviteter» begått av separatistene.

Beslutningen kommer etter at Porosjenko møtte sine rådgivere sent mandag kveld. Tidligere på dagen opplyste presidenten av våpenhvilen kom til å bli forlenget.

President Porosjenko og Russlands president Vladimir Putin har hatt en rekke telefonmøter søndag og mandag, der også Frankrikes president François Hollande og Tysklands statsminister Angela Merkel har deltatt

Skjør våpenhvile

Ukraina innførte en ensidig våpenhvile 20. juni. Kort tid etter sluttet flere separatistledere seg til våpenhvilen, og senere har den blitt utvidet. Det har imidlertid vist seg å være en skjør våpenhvile fra første stund, og fortsatt meldes det om brudd.

Ifølge den russiske TV-kanalen Channel One ble deres kameramann Anatolij Kljan (68) skutt og drept av ukrainske styrker, mens han var på en reportasjetur med separatistene. Russisk UD mener hendelsen er et tegn på at ukrainske styrker ikke ønsker å dempe konflikten.

Samtidig melder ukrainske styrker om at fem soldater ble drept av prorussiske separatister i helgen.

Vil styrke grenseposter

Putin og Porosjenko sier de vil arbeide for at flere gisler og fanger blir frigitt. De er også enige om å få på plass sterkere grensekontroll mellom de to landene. Det kan bidra til å blidgjøre EU-landene, som har kommet med en rekke krav til Russland.

Blant kravene er at de prorussiske separatistene får tilbake kontrollen over landets grenseposter i øst. Unionen krevde også at våpenhvilen følges opp bedre, og varslet nye sanksjoner mot Russland dersom dette ikke skjer.

Putin har på sin side hevdet at Russland ikke har noe med separatistene å gjøre, og at den ukrainske regjeringen må ta ansvar for volden øst i landet.

OSSE-stans

Det siste EU-kravet var at observatørene fra Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) skulle frigis. De siste gislene ble sluppet fri lørdag, og alle var i god behold.

OSSE har likevel besluttet å redusere aktiviteten i Øst-Ukraina, og for å stanse utsendelsen av nye observatører til området.

– Vi gleder oss til den dagen da vi kan gjenoppta vår aktivitet i Øst-Ukraina for fullt, men før det skjer må en rekke forhold forbedres. Vi vil ikke utsette observatørene våre for ytterligere fare, sier OSSE-nestleder Alexander Hug.

– Våpnene må bort, kontrollpostene må bort, og vi må få bevege oss fritt i området, er kravene Hug stiller.

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus