Lærerne går til streik

Utdanningsforbundets 93.000 medlemmer i KS-området kunne i uravstemningen stemme over vårens forhandlingsresultat, som innebærer en omstridt arbeidstidsavtale.

– Resultatet kan sees som et læreropprør mot alt det de blir utsatt for, mener Utdanningsforbundets leder Ragnhild Lied.

Kommunenes arbeidsgiverorganisasjon KS er skuffet.

– Det er skuffende at lærerne har sagt nei til et forslag som både Utdanningsforbundet og KS har anbefalt. Dermed sier de nei til en avtale som legger til rette for å utvikle en kollektiv samarbeidskultur i skolen, noe begge parter mener er nødvendig, sier forhandlingsleder Per Kristian Sundnes i KS.

Allerede fra 1. juli går 36 lærere ut i streik på Rothaugen skole i Bergen, og det kan bli en kraftig opptrapping fra skolestart, opplyser Lied.

– Vi kjører en liten streik gjennom sommeren, og så trapper vi kraftig opp fra skolestart, sier Lied.

Røe Isaksen på sidelinjen

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) medgir at streikefaren er stor, men han vil verken spekulere om konsekvensene av en storstreik eller en eventuell inngripen fra regjeringens side.

Kunnskapsminister Thorbjørn Røe Isaksen vil ikke spekulerer i konsekvensene av en storstreik. Foto: Berit Roald / NTB scanpix

– Jeg ser selvfølgelig at forhandlingsresultatet har skapt mye uro rundt om i skolene, men vår jobb er å respektere de grunnleggende spillereglene i norsk arbeidsliv, sier Røe Isaksen til NTB.

Nå er det opp til lærerorganisasjonene og KS å finne en løsning, påpeker statsråden, som oppfordrer partene til å sette seg ved forhandlingsbordet.

Skoleferie

Utdanningsforbundets rundt 93.000 medlemmer i det såkalte KS-tariffområdet slutter seg til tre andre lærerorganisasjoner som har bestemt seg for å streike i protest mot meklingsresultatet.

Inntil videre kommer nok folk flest – og ikke minst elevene – til å merke særdeles lite til streiken. Det kan raskt endre seg dersom det ikke blir enighet om lærernes oppgjør innen skolestart i august.

– Det er ikke tvil om at vi er i stand til å streike bredt, og vi er i stand til å streike lenge, advarer Utdanningsforbundets leder Ragnhild Lied.

7,5 timer daglig

KS påpeker på sin side at både kommunene og fylkeskommunene, samt 37 av de 50 arbeidstakerorganisasjonene KS forhandler med, har sagt ja til meklerens forslag til løsning.

Utdanningsforbundets medlemmer stemte over hele lønnsoppgjøret, ikke bare arbeidstidsavtalen. Den omstridte arbeidstidsavtalen innebærer at lærerne blir pålagt å være på skolen 7,5 timer hver dag i arbeidsuka, og at rektorene får større styring med lærernes arbeidstid. I tillegg omfatter meklingsresultatet «ordinære» poster, som et lønnstillegg på drøyt 3,3 prosent.

– Selv om lærerne skulle ta stilling til hele tariffavtalen, hersker det ingen tvil om at det først og fremst er forslaget til ny arbeidstidsavtale som danner grunnlaget for streiken, sier Utdanningsforbundets leder Ragnhild Lied.

Flere streiker allerede

LO-forbundet Skolenes landsforbund har allerede sagt nei til skissen og tok 10. juni ut fem medlemmer i streik på Karmøy. Forbundet er fornøyd med å få selskap fra Utdanningsforbundet.

– Dette gjør oss sterkere i kampen mot KS og deres forsøk på å detaljregulere lærerne, sier forbundsleder Anne Finborud.

Musikernes Fellesorganisasjon avviste også meklingsresultatet i slutten av mai, og seks medlemmer har vært i streik siden 11. juni. Tirsdag kveld kom beskjeden fra Norsk Lektorlag om at også de sier nei til avtalen, og lektorer fra flere skoler kommer til å bli tatt ut i streik etter sommerferien. Lektorlaget omtaler uravstemningen i Utdanningsforbundet som et sviende nederlag for KS.

– Når vi får felles front, er det større mulighet for å tvinge fram en endring i arbeidstidsavtalen, sier forbundets leder Gro Elisabeth Paulsen.

Giske: – Streiken tyder på en grunnleggende tillitskrise

Arbeiderpartiets Trond Giske frykter lærernes nei handler om en krise i skolen som stikker dypere enn arbeidstidsavtalen.

Giske, som leder utdanningskomiteen på Stortinget, mener det har oppstått en grunnleggende tillitskrise mellom lærerne og arbeidsgiverne.

– Jeg tror ikke lærerne lenger stoler på at KS spiller på samme lag som dem. Det kommer stadig flere krav og mer papirarbeid til lærerne. De har mindre tid til å være de tillitspersonene de skal være for elevene, sier Giske til NTB.

Han mener også politikerne må tenke mer over hvordan læreryrket omtales.

– Det er vel og bra med etter- og videreutdanning for lærerne, men det kan høres ut som om at lærerne ikke har gode nok kunnskaper. Det er noe statsministeren og kunnskapsministeren bør tenke over, sier Giske.

Solberg håper konflikten blir løst

– Jeg synes det er leit at vi er kommet i en slik situasjon, men det er partenes ansvar å komme fram til resultater og sikre prosessen videre. Nå håper jeg de vil sette seg sammen og vurdere dette på nytt igjen, sier Erna Solberg til NTB.

Hele 73 prosent av lærerne i KS-området stemte nei til tariffavtalen. Dermed går det mot storstreik blant lærerne.

– Er det spesielt ergerlig at dette kommer under en regjering som har varslet at den satser på lærerne?

– Ingen streik er bra, og det er ikke bra med streik i skolesektoren. Men det er KS og lærerorganisasjonene som forhandler om dette. Det er det ikke staten som gjør, sier Solberg.