Derfor feirer vi sankthans

Selve sankthans, eller sankthansdagen, jonsok og midtsommer som dagen også kalles, finner sted 24.juni hvert år. I Norge er det imidlertid mest vanlig å markere 23.juni, dagen vi kaller sankthansaften.

Sankthansfeiringen var opprinnelig en høytid til minne om døperen Johannes fødsel, men tradisjonene knyttet til dagen har etterhvert blitt mer folkelige enn kirkelige. Det skyldes trolig at mange av markeringene som opprinnelig var knyttet til midtsommerferingen, har sklidd over til det vi i Norge kaller sankthansfeiring.

Var en viktig merkedag

Prinsesse Märtha Louise med en gul blomsterkrans. Foto: Lise Åserud / SCANPIX

Tidligere var sankthansaften en av sommerens viktigste merkedag i Norge, og ble markert med store bål, dans, rømmegrøt og blomsterkranser. Å brenne bål var opprinnelig en skikk som skulle beskytte menneskene mot onde makter. Ilden lignet sola og skulle forsterke solens kraft, folk danset gjerne rundt bålet.

En del steder markerer man fortsatt Sankthans på denne måten, men de fleste steder nøyer man seg med bålbrenning og grilling. Tradiosjonene knyttet til rømmegrøt, lefse med sukker og norske jordbær står imidlertid fortsatt sterkt en del steder.

Natt med magiske egenskaper

Sankthansnatten, atlså natten mellom 23. og 24.juni, ble regnet for å ha magiske egenskaper. Det ble sagt at urter som ble sanket på midtsommernatten hadde legende egenskaper, og de ble ofte brukt i medisiner.

I følge tradisjonen var sankthansnatten også natten der de unge jenter kunne få vite hvem de skulle gifte seg med, dersom de sov med blomster under hodeputen. Blomsterbuketten skulle besåt av syv eller ni forskjellige blomster eller urter, og dersom disse ble lagt under hodeputen ville jenter drømme om sin kommende ektemann.

Barnebryllup og værvarsel

På vestlandet har man hatt tradisjon for å holde jonsokbryllup på sankthansaften, et liksombryllup mellom voksne eller barn. Barnebryllupene var symbolske, og skulle representere livskraft og nytt liv.

Sankthansværet ble tidligere regnet som en viktig indikator på hvordan været resten av året kom til å bli. I Telemark mente man at regn på sankthans varslet tidlig høst, og i Troms var tåke et dårlig varsel for den kommende multesesongen.

Midtsommeraften i Sverige

Den tradisjonelle maistangen er et viktig symbol på midtsommerferiringen i Sverige.Foto: Per Erik Knive / SCANPIX

I våre dager er den svenske feiringen av midtsommer blitt mye større enn den norske santkansfeiringen. Midtsommeraften (fredag) og midtsommerdag (lørdag) markeres den helgen som faller nærmest 24.juni hvert år.

Mange omtaler feiringen som svenskenes svar på 17.mai, og det hevdes at den bortsett fra jul er den viktigste merkedagen i den svenske kalenderen.

Svenskenes midtsommerfeiring markeres med lange lunsjer, kvinner og barn med blomsterkranser i håret og mennesker som danser rundt en blomsterstang, den såkalte maistangen. Midtsommermaten består av tradisjonelle svenske spesialiteter: Sild med poteter, dill og rømme som hovedretten, og til dessert serveres gjerne en skål friske jordbær med krem. Øl og snapps brukes til tørsteslukking, mens man synger snapseviser (svenske drikkeviser).

(Store Norske Leksikon , Aktivoslo)