Eks-vannverkssjef skjulte millioner i Sveits

Med penger på bok i Sveits også: Tidligere vannverkssjef Ivar T. Henriksen, her i 2007 under rettens befaring, her fra slamanlegget. Foto Terje Bendiksby /NTB SCANPIX .
Med penger på bok i Sveits også: Tidligere vannverkssjef Ivar T. Henriksen, her i 2007 under rettens befaring, her fra slamanlegget. Foto Terje Bendiksby /NTB SCANPIX .

Kontoer med 34 millioner kroner ble høsten 2013 funnet i en sveitsisk bank. Kontoene var eid av den korrupsjonsdømte vannverkssjefen Ivar T. Henriksen.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det gikk rykter om at penger var blitt skjult i utlandet, men bortsett fra en jaktfarm i Sør-Afrika, fant ikke politiet noe.

Kontoene i Sveits var det ingen som visste om, før det dukket opp en hvitvaskingsmelding i landet høsten 2013, skriver Aftenposten.

Den sveitsiske banken oppdaget at kontoene var forvaltet av et sveitsisk investeringsselskap, og at innehaver av kontoene var Henriksen. Han var tre år tidligere blitt dømt for korrupsjon i Norge. Inkludert avkastning var verdiene på kontoene nærmere 34 millioner kroner.

Økokrim fikk i februar i år formell beskjed om at sveitsisk politi hadde opprettet hvitvaskingssak. Økokrim har siden da samarbeidet med sine kolleger i Sveits for å få pengene til Norge, og nå står de på Økokrims konto.

Les også: Vannverkssjefen kjent skyldig i korrupsjon

Mulig inndragelse

– Pengene er sikret i Norge. Vi arbeider nå med de rettslige spørsmålene knyttet til hva som skal skje med pengene, sier statsadvokat Espen Haug.

Økokrim kontaktet i år Henriksen som samtykket til at politiet kunne overføre pengene til Økokrims konto. Kontoene i Sveits ble trolig opprettet på slutten av 1980-tallet eller begynnelsen av 1990-tallet. Trolig ble beløpene forvaltet omtrent som et aksjefond og har gitt avkastning over tid.

– Vi arbeider nå videre med sikte på å avklare om det er grunnlag for å få inndratt alle midlene, enten til fordel for vannverket eller til fordel for staten, sier Haug.

Les også: - At han «kunne være så dum»

– I beste mening

Henriksen opplyser til avisen at Økokrim må finne ut hvem som har krav på pengene. Han sier pengene var plassert i Sveits på grunn av skattehensyn og at alt skjedde i beste mening. Pengene var betaling for tjenester både han og andre ansatte i vannverksmiljøet hadde utført, og det er derfor flere personer som har krav på dem, mener Henriksen. Selv vil han ikke reise noe krav nå.

Pengene skulle brukes til å opprette et selskap, forteller Henriksen. Han sier at han hadde konsultert andre om at dette var riktig fremgangsmåte. Han hevder derfor at han aldri tenkte at det kunne være ulovlig.

– Midlene skulle gå inn i et kommersielt selskap som solgte kunnskap, men vi måtte gjøre det sånn av skattemessige hensyn. Vannverksdriften hadde ikke skatteplikt, men det hadde annen virksomhet. Jeg gjorde dette i beste mening, sier Henriksen.

Selskapet ble aldri etablert fordi vannverkssaken sprakk i 2005.

Bokrav

Daglig leder i Nedre Romerike vannverk AS og AS Sentralrenseanlegget RA2, Dag Jørgensen, ble informert om sikringen av pengene torsdag morgen. Nå ser han på boets juridiske muligheter for å gjøre krav på pengene.

De to selskapene er i dag rene avviklingsselskap som fortsatt jobber med sluttoppgjør og restrukturering etter vannverkssaken. Jørgensen mener pengene fra Sveits tilhører de to selskapene.

Henriksen, som i 2010 ble dømt til sju og et halvt års fengsel for korrupsjon og økonomisk utroskap, var sjef for Nedre Romerike Vannverk og Sentralrenseanlegget RA-2. Han ble dømt for å ha tappet bedriftene han ledet for betydelige midler.

Da Aftenposten avslørte saken i 2005 ble det blant annet funnet en stor jaktfarm i Sør-Afrika som skal ha blitt betalt med ulovlige midler, i tillegg til biler, båter og en rekke gjenstander som Økokrim mente ikke kunne ha noe med driften av selskapene i gjøre.

I tillegg til fengselsstraff ble Henriksen idømt erstatning på 57 millioner kroner. I tillegg forelå det krav fra selskapene på ytterligere 46 millioner kroner.

Det er allerede tilbakeført betydelige midler, og selskapene inngikk forlik med Henriksen om erstatningen. Men da var det ingen som visste at pengene i Sveits fantes.

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus