I flere dager brant det på Filipstad-kaia etter eksplosjonen 19. desember 1943. Her er området sett fra Frognerstranda. Foto: Trondheim byarkiv/ flickr.com
Sto Myhre bak krigens største dødseksplosjon i Norge?
Giganteksplosjonen på Filipstad-kaia i desember 1943 tok livet av mer enn hundre mennesker. Milorgs etteretningssjef i Oslo mente eksplosjonen kunne være en fin overraskelse for sønnen.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Sigurd Myhres bestefar var Reidar Myhre. Han ledet etterretnings- og sikkerhetsarbeidet i Stor-Oslo for Milorg, og var blant annet kjent som EV13K.
En historie fra Sigurd Myhres far kaster nytt lys over en av de mest fatale dagene under den nazistiske okkupasjonen av Norge.
– Min far fikk beskjed om når eksplosjonen på Filipstad-kaia skulle skje, sier Sigurd Myhre til ABC Nyheter.
Det tyder på at norske motstandskjempere visste om eksplosjonen i forkant, og at det dermed ikke var en ulykke som den 19. desember 1943 tok livet av mer enn hundre mennesker.
Følg ABC Nyheter/Krigssommeren på Facebook
Denne dagen eksploderte lasteskipet «D/S Selma» ved Filipstad-kaia, med minst 800 tonn ammunisjon om bord.
Historikere har vanligvis regnet eksplosjonen som en ulykke, og i Aschehougs konversasjonsleksikon fra 1952 står den listet under «Krigsbranner».
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– Det er umulig å gi noe klart svar, mener historieprofessor Tore Pryser.
Han viser til kollegaen Lars Borgersrud som har sagt det kan ha vært sabotasje, men at ingen ville ta ansvaret for eksplosjonen fordi det var så mange som døde.
Også den nærmeste medarbeideren til motstandslederen Reidar Myhre, skal ha visst om eksplosjonen på forhånd.
Ruth Bentsen (gift Kockberg senere) hadde dekknavnet «Kari» og samarbeidet tett med Myhre under krigen. Hun mistet sin ekssvigerfar på Filipstad-kaia denne dagen. Hennes sønn forteller at hun etter krigen sa at «alle hadde blitt advart på forhånd».
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– Ruth mente alle nordmenn som strøk med var nazister eller medhjelpere, sier sønnen Svein Kockberg til ABC Nyheter.
– Det er rimelig å anta at han var nazist, sier han om sin egen bestefar.
Fikk beskjed før det braket
Etterretningssjef Reidar Myhre hadde lite kontakt med sønnen, Reidar junior, under krigen. Men denne desemberkvelden i 1943 fikk den da åtte år gamle gutten en overraskelse av sin far:
Artikkelen fortsetter under annonsenGutten fikk beskjed om å stå ved vinduet i bygården på Vålerenga og se mot Filipstad-kaia ved Aker Brygge.
Les også: Først måtte heltene dø
Han gjorde som faren hadde sagt. Det han fikk se var «D/S Selma» som gikk i luften.
– Pappa sto der og så på at de sprengte og saboterte Filipstad, sier Sigurd Myhre til ABC Nyheter og legger til:
Brannen på Filipstad, vest for Aker brygge, var godt synlig fra Bygdøy flere dager etter. Foto: Trondheim byarkiv/ flickr.com
– Det ble et veldig fyrverkeri. Det synes den lille pappaen min var veldig stas at min bestefar fortalte om på forhånd, sier EV13Ks barnebarn.
Enorme skader
Ingen har tatt på seg ansvaret for at ammunisjonsskipet ble sprengt denne kvelden like før jul 1943.
Eksplosjonen var enorm. Mer enn 400 bygninger ble skadet og over hundre mennesker omkom.
De nazistiske okkupantene var usikre på årsaksforholdet, og kan ha trodd det var en ulykke. Eksplosjonen førte i hvert fall ikke til noen represalier mot nordmenn i ettertid, noe som var vanlig etter store sabotasjeaksjoner.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen
I et helt døgn etter det første smellet, fortsatte ammunisjon eksplodere. Det største braket kom klokka 16.30, da 400 tonn eksplosiver gikk i været.
72 tyskere og minst 38 nordmenn ble drept 19. desember 1943.
Man regner også med at mer enn 500 ble husløse, og Oslo rasjoneringskontor utleverte hele 3060 rasjoneringskort til 1720 mennesker.
Julaften måtte 120 mennesker feire sammen på Kristelig Gymnasium i Josefinesgate, og omtrent 60 skadde ble sendt til landsbygda.
- Ikke vår sak
I Leif B. Lillegårds reportasjebok fra 1963, «Filipstad i flammer 1943», er den kjente sabotøren Max Manus intervjuet. Han avviser at de sto bak eksplosjonen:
- Nei, «Selma» var ikke vår sak, og jeg vet ikke hvorfor den gikk i luften. At jeg tror det var et ganske alminnelig uhell som kunne skje overalt hvor ammunisjon losses og lastes, er en annen sak, sier Manus.
Artikkelen fortsetter under annonsen
Store deler av området rundt ble ødelagt. Her fra Munkedamsveien. Foto: «Filipstad i flammer 1943»
Han sier også at de ikke ville fått tillatelse fra London til en slik sabotasjeaksjon, fordi «skipet lå midt i boligmassen, så å si».
Lillegård viser også til anonyme kilder som hevder at det var tyske sabotører som sto bak, deriblant hafenkapitän Bodenstein, og han skriver at sikkerhetspolitiet skal ha funnet dette bevist.
Lillegård forteller også om et tilfeldig møte han hadde med mann på en kneipe i Kiel. Her skal tyskeren «Wilhelm» ha tatt på seg ansvaret for sprengningen.
Artikkelen fortsetter under annonsenEn tidsinnstilt bombe skal ha blitt plassert i ammunisjonsskipet da det lå til kai i Danzig, sier «Wilhelm» som ikke opplyser om sitt etternavn.
Skader verdt 50 millioner
Eksplosjonene førte til skader som totalt beløp seg til 50 millioner kroner. Femten bygninger ble totalskadet, fjorten lagerskur tilintetgjort og 405 bygninger ble sterkt eller delvis skadet.
Artikkelen fortsetter under annonsenLillegård skriver at det helt opp til Majorstua og Sinsen var omfattende skader på glassrutene. Vinduer skal også ha føket ut på Strømmen og Lillestrøm på grunn av de kraftige eksplosjonene.
– Min far husket godt at han fikk beskjeden om at han skulle få en overraskelse. Han skulle åpne alle vinduene i leiligheten – også på baksiden - og se ut over mot Filipstad den kvelden, sier etterretningssjef Reidar Myhres barnebarn Sigurd til ABC Nyheter.
Få en forsmak på Krigssommeren her:
