Møtet mellom Putin og Porosjenko åpner for at Russland kan anerkjenne det ukrainske presidentvalget 25. mai, opplyser Hollandes kontor. Foto: AFP / NTB scanpix.
Putin og Porosjenko vil ha slutt på volden i Ukraina
Et håp om våpenhvile og nedtrapping i Øst-Ukraina er tent etter at Russlands president Vladimir Putin møtte sin ukrainske kollega Petro Porosjenko i Frankrike.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
De to møttes under 70-årsmarkeringen for D-dagen i Normandie. Det var deres første møte siden Porosjenko ble valgt til Ukrainas president. Under møtet tok begge til orde for å få en rask slutt på volden i Øst-Ukraina.
Les også: Putin utestengt i Brussel - tatt imot i Paris
– Nå er dialogen i gang, og det er bra. En russisk representant skal reise til Ukraina, og vi vil snakke med ham for å planlegge de første stegene mot en løsning på situasjonen, sa Porosjenko etter møtet, som varte et kvarters tid.
Også Putin var fornøyd med samtalene.
– Totalt sett ser det ut til at Porosjenko har riktig tilnærming. Nå må Ukraina vise godvilje og stanse den undertrykkende militæroperasjonen, sier Putin.
– Kan gjøre noe
Putin møtte også USAs president Barack Obama fredag. Obama sier Russland må trekke styrkene sine tilbake fra grensen mot Ukraina, og stanse sin støtte til separatistene i Øst-Ukraina.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– President Obama antydet at spenningsnivået kan dempes hvis Russland griper denne muligheten og anerkjenner og samarbeider med den nye regjeringen, sier Obamas sikkerhetsrådgiver Ben Rhodes.
En rekke vestlige ledere har i møter med Putin krevd at Russland gjør mer for å hindre at situasjonen i Ukraina forverrer seg. Selv om det er uklart hvor stor kontroll Russland nå har over det som skjer på bakken i Ukraina, er det mye landet kan gjøre, mener FFI-forsker Tor Bukkvoll.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– Hvis Russland vil gjøre noe med dette, har de mulighet til det, sier han til NTB.
– De kan stenge grensen på sin side, ta avstand fra de væpnede opprørerne og slutte å hjelpe dem med våpen, sier Bukkvoll.
Ny offensiv
Porosjenko gjenopptok den såkalte antiterroroperasjonen i Øst-Ukraina etter at han ble valgt 25. mai. Over 300 opprørere skal være drept i operasjonen siden en ny offensiv i og rundt byen Slavjansk startet tirsdag, ifølge AFP.
Artikkelen fortsetter under annonsenOpprøret øst i Ukraina startet i kjølvannet av vinterens folkeopprør i Kiev, som brakte provestlige ledere til makten i Ukraina. I mars annekterte Russland, som sterkt har kritisert maktovertakelsen, den ukrainske Krim-halvøya. I april startet et prorussisk opprør øst i Ukraina, først og fremst i fylkene Donetsk og Luhansk.
Ute av kontroll?
Ifølge NATO utplasserte Russland 40.000 soldater ved grensen til Ukraina da konflikten i øst blusset opp, men disse styrkene skal nå delvis være trukket tilbake.
De russiske styrkene ble utplassert for å hindre at det ukrainske forsvaret ble satt inn med full tyngde mot separatistene, skriver The Economist.
– Det som er en fare for både Porosjenko og Putin, er at denne strategien har fungert nesten for godt, skriver magasinet.
Det pekes nemlig på at opprøret nå i stadig større grad utvikler seg til en borgerkrig utenfor Russlands kontroll.
Artikkelen fortsetter under annonsenTo spor
Bukkvoll viser til ukrainske anslag om at det kan befinne seg 10.000 væpnede opprørere øst i landet. Han tror både Ukraina og Russland kjører to spor samtidig – et militært spor på bakken, hvor Russland støtter separatistene og Ukraina kjører på med sin operasjon – og et spor hvor de vurderer forhandlinger.
– På et eller annet tidspunkt blir det forhandlinger, og styrkeforholdene på bakken vil være ganske betydningsfulle for hva man kan oppnå i forhandlinger, sier Bukkvoll.
Analytikere har lenge pekt på at Russland kan ønske å destabilisere, svekke og splitte Ukraina, men at et borgerkrigsherjet Ukraina neppe er i Russlands interesse.
