Polititopper satt som tente lysGjørv tok politiet i skole på nytt

DISKUTERER: – Vi sa at kommisjonens oppfatning av det som grunnleggende skilte det som gikk godt fra dårlig, i hovedsak var knyttet til holdninger, kultur og lederskap og hvordan mennesker i organisasjonen utøvet den myndigheten, sa Alexandra Bech Gjørv. Her mellom Oslos politmester Hans Sverre Sjøvold (til venstre) og rektor på Politihøgskolen Håkon Skulstad. Foto: Kristine Brunmark/ABC Nyheter
DISKUTERER: – Vi sa at kommisjonens oppfatning av det som grunnleggende skilte det som gikk godt fra dårlig, i hovedsak var knyttet til holdninger, kultur og lederskap og hvordan mennesker i organisasjonen utøvet den myndigheten, sa Alexandra Bech Gjørv. Her mellom Oslos politmester Hans Sverre Sjøvold (til venstre) og rektor på Politihøgskolen Håkon Skulstad. Foto: Kristine Brunmark/ABC Nyheter
Artikkelen fortsetter under annonsen

Hans Sverre Sjøvold mente konklusjonene i 22. julikommisjonens rapport var for bastante og unyanserte. I dag satt Oslos politimester på skolebenken og hørte Alexandra Bech Gjørv gni den ramsalte kritikken inn på nytt.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen
Politikultur

Alexandra Bech Gjørv hadde bedt sin kommisjon om å definere kultur før dagens konferanse på Politihøgskolen. Her er svaret fra danske Hanne Bech Hansen, mangeårig politlidirektør og etteretningssjef i Danmark.

«Når vi taler om kulturen i politiet, mener vi virksomhetskulturen. Det vil si de kutymer og innbyrdes stilltiende avtaler man har når man tilrettelegger arbeidet, treffer beslutninger, handler og evaluerer.»

Anledningen var Politihøgskolens store forskningskonferanse, der politikultur i år er tema. Gjørv åpnet ballet med å holde et komprimert foredrag med en del betraktninger basert på funnene og analysen kommisjonen gjorde etter terrorangrepene i Regjeringskvartalet og på Utøya 22. juli 2011.

Der fikk Justis- og politisektoren massiv slakt, og beskjed om å skjerpe seg på følgende tre punkter: Kultur, holdning og ledelse.

– Kommisjonsrapporten var støtet til endringsprosesser i politiet. Om det blir endringer gjenstår å se, sa Politihøgskolens professor Tor Geir Myhrer.

Bakgrunn: 22. juli-kommisjonens lengste dag

Sjøvold var sjef

I 2011 var Hans Sverre Sjøvold ekspedisjonssjef i Politiavdelingen i Justisdepartementet. Da han forklarte seg for Stortingets 22. julihøring, kommenterte han Gjørv-kritikken slik:

– Konklusjonene er for bastante og unyanserte. Svikten som skjedde 22. juli kan være utslag av dårlig kultur, men det kan like mye være utslag av at det var hektisk og kaotisk og at det ble tatt gale beslutninger der og da, påpekte Hans Sverre Sjøvold.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Det var en voldsom oppvask i Justisdepartementet (JD) etter terrorangrepet. En departementsråd og en ekspedisjonssjef forsvant så å si på hodet ut. Mens Sjøvold ble ny politimester i Oslo. I dag kommenterer Sjøvold Gjørvs rapport litt annerledes:

– Det var et tankevekkende og godt foredrag. Mye to the point. Hun greide å snakke om kulturbegrepet på en konkret måte. Jeg kjenner godt rapporten og det fra før. Det var en god omdreining og tydeliggjøring av det vi har hørt. Og et klart signal om at vi må holde arbeidet jevnt og trutt, sier Hans Sverre Sjøvold til ABC Nyheter.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Du var i JD som hun nevnte?

– Ja, jeg husker godt presentasjonen, og jeg var også inne og ble intervjuet av kommisjonen.

Les også: Sjøvold: – Politiet må få mer makt

Byråkratrefs

Gjørv startet med å minne om hendelsen:

– En hvit kassebil fikk lov å kjøre inn på terskelen til statsministerens kontor i høyblokka. Det var en voldsom eksplosjon, en ildkule og en trykkbølge som drepte åtte personer. Mange ansatte ble skadet for resten av livet sitt, innledet Gjørv – og fortalte beveget i samme åndedrag at hun i går møtte en av dem.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Så fulgte hun opp med refs – der ingen unntatt helsevesenet gikk klare. Først var det byråkratene, da Gjørv tok for seg sikkerheten i regjeringskvartalet og en mulig stengning av Grubbegata.

– I vår gjennomgang av dette prosjektet fant vi tre departementer og politidirektoratet som i syv år sendte hverandre papirer, men ikke oppnådde resultater, til tross for at disse var etterspurt av regjeringen med høy prioritet og høy styring, sa Alexandra Gjørv.

– Kommisjonen pekte på en uheldig kombinasjon av svak ledelsesmessig oppfølging og overdrevet hemmelighold. Og i tillegg: Ansvarspulverisering. Og dette er paradoksalt, for ansvaret var klart plassert hos Moderninseringsdepartementet, sa Gjørv, og trakk pusten:

– Og som dere vet: Regjeringskvartalet lå på sekunder i ruiner.

Bakgrunn: Her løpet Breivik bort fra bombebilen. Hvorfor slår ingen alarm?

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Ukoordinert

Mens 22. julikommisjonens leder godkjente politiets gjennomføring av operasjonen i Oslo, fikk Justisdepartementet og politiets toppledelse slakt for sin håndtering da meldingene fra Utøya rant inn. Trass i planverk og tidligere øvelser, sviktet det meste.

– Vi ser et politi og Justisdepartement som bare gradvis lar dimensjonene av hendelsene gå innover seg, og som fremstår som ukoordinert mellom ulike politidistrikter og Politidirektoratet når de forsøker å iverksette tiltak, sa Gjørv.

Og gjentok flere ganger at politiet ikke var tilstrekkelig trent på de gode planverkene og at de ikke erkjente risikoen for flere angrep «selv om serieangrep var en tydelig del av det vedtatte riskikobildet».

I skoleauditoriet satt blant andre Sissel Hammer, politimester i Nordre Buskerud.

– Vi kjenner jo barbariet på Utøya,sa Gjørv.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Spesielt politiets manglende evne til læring og selvkritikk påpekte Alexandra Gjørv nok en gang, og minnet om deres anbefalinger:

– Det var nødvendig å ta fatt på det grunnleggende. Bygge kultur, holdning, lederskap for å skape varige resultater, sa Gjørv.

Politiet som del av påtalesiden?

I dagens foredrag trakk hun også frem noe kommisjonen ikke diskuterte i sin rapport: Om Norge, som ett av få land, bør opprettholde politiet som en del av påtalesystemet.

– I hva som skal til for å skape en resultatorientert og handlekraftig politietat kan en ikke se bort fra at politiet har hatt sine oppdragsgivere Justisdepartementet og Riksadvokaten. Jeg noterte meg at den store Politianalysen som nettopp har som formål å øke politikraften, ble kritisert for i for liten grad å ha sett på påtalesiden av politiets oppgaver,sa Gjørv – men vil ikke utdype egne syn.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Jeg tror ikke jeg har god nok innsikt til å ha klare standpunkter på noe som har så mange konstitusjonelle, politiske og praktiske sider.

– Spørsmålene om det er hensiktsmessig organisering av politidistrikter, struktur og overordnet struktur for politi og påtalemyndighet må besvares utfra en faktabasert, realistisk vurdering av risikobildet, ressurssituasjon og prioritering av de praktiske oppgavene som skal løses ute i felten, sa jurist Gjørv.

Lite med politiet etterpå

Alexrandra Bech Gjørv sier til ABC Nyheter at hun ikke har hatt spesielt mange samtaler med politiet etter at kommisjonen leverte inn sitt arbeid.

– Nei, jeg hadde gode møter med politiledelsen i starten. Men egentlig ikke etter det, sier Gjørv.

Politidirektør Odd Reidar Humlegård har hun møtt i forbindelse med deres arbeid med Politianalysen – som ble iverksatt som et konkret svar på kommisjonens rapport.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Jeg hadde en ettermiddag med dem. Jeg føler at jeg er tatt veldig på alvor, sier Gjørv, pg legger til at hun bare har fulgt med på nye øvelser som avisleser.

– Er vi bedre rustet nå til å takle et terrorangrep enn det vi var før 22/7?

– Det må jeg virkelig håpe at vi er!

– Hva gjorde sterkest inntrykk på deg i forbindelse med kommisjonens arbeid?

– Sterkest inntrykk var selvfølgelig møtet med de etterlatte. Det kan ikke være noe tvil om det. Også møtet med enkeltpersoner som var i vanskelige beslutningsprosesser.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Er det mange som har tatt kontakt etterpå?

– Nei, ganske få. Mitt arbeid ble ganske kontant avsluttet.

Les også: POD-sjef vil legge ned 144 lensmannskontor

Mange endringer i Oslo

Mens Oslos politimester Hans Sverre Sjøvold har hatt hektiske dager med å følge den opp. På spørsmål fra ABC Nyheter om de er kommet noen vei med kultur, holdning og ledelse, svarer han:

Artikkelen fortsetter under annonsen

– I Oslo har vi hatt et omfattende endringsprogram etter 22/7 hvor vi har gått gjennom ulike prosjekter, og gjort ganske mye arbeid. For eksempel på Operasjonssentralen, der har vi vedtatt organisasjons- og bemanningsendringer. Vi har sett på listestrukturer, og om disse rødsøylene stemmer: Er folk på jobb når det skjer mest? Vi har gjort noe med listene våre. Det har vært natt til lørdag og søndag som har vært kritiske. Det har vi tatt på høyeste alvor, sier Sjøvold og tilføyer:

– Vi har iverksatt lederutviklingsprogrammer på tre nivåer som går over flere år. Jeg føler at det har vi tatt mye tak i.

–Hvordan gikk rapporten inn på de ansatte i Oslo? Det var ramsalt kritikk?

– Det er mange som har lest Gjørv-rappporten på godt og vondt. Noen har hatt kritiske merknader til noen av konklusjonene og faktagrunnlagene som ble presentert. Det er et levende dokument i Oslo.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det er ikke sånn som professor Myhrer sa: Den er sannheten, veien og livet, og politiet tør ikke ta til motnæle?

– Oslo skrev ikke noe langt høringssvar til den. Jeg følte som Tor-Geir sier: Når den øverste ledelsen i landet sier at «dette legger vi til grunn», da får vi heller bruke tiden på de anbefalingene som kommer. Og så vil selvfølgelig tiltakssiden kunne diskuteres. Vi bruker ikke så mye tid på å diskutere dette, sier Hans Sverre Sjøvold.

PS! Ingelin Killengreen var i 10 år leder av sterkt kommisjons-kritiserte Politidirektoratet, før hun ble departementsråd i Moderniseringsdepartementet, – som hadde ansvaret for sikringen av Grubbegata. Nå er hun sjef i Direktoratet for forvaltning og IKT (DIFI), som slaktet Politidirektoratet i evalueringsrapport etter at hun gikk av.