Ti år siden røykeloven ble innført:

Andelen som røyker hver dag er nesten halvert etter røykeloven

EN SUKSESS: Det er ti år siden røykere ble sendt ut av restauranter, barer og puber. – Ingen vil reversere røykeloven. Det er utenkelig, slår forsknigsleder Karl Erik Lund i SIRUS fast. Arkivfoto: NTB scanpix
EN SUKSESS: Det er ti år siden røykere ble sendt ut av restauranter, barer og puber. – Ingen vil reversere røykeloven. Det er utenkelig, slår forsknigsleder Karl Erik Lund i SIRUS fast. Arkivfoto: NTB scanpix

Det er ti år siden røyking ble forbudt på serveringssteder i Norge. – Loven har gjort røyking mindre normalt, og bidratt til at flere slutter og færre begynner, sier forsker.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Røyking i Norge:
  • Andelen som røyker daglig er de siste ti årene nesten halvert fra 27 til 15 prosent.
  • Nedgangen i ungdomsrøyking har vært større enn ellers i befolkningen. De siste ti årene har andelen som røyker daglig blant unge gått ned fra 25 til 7 prosent.
  • 9 prosent røykte av og til i 2013. Dette tallet har vært ganske stabilt i en årrekke.
  • Selv om det blir stadig færre som røyker, er det fortsatt til sammen om lag én million mennesker som røyker i Norge – ca. 610 000 personer som røyker hver dag og 360 000 som røyker av og til.
  • Det er en økning i snusing blant unge i alderen 16–24 år (fra 19 til 21 prosent fra 2012 til 2013).
  • I 2013 er det tre ganger så mange unge som snuser daglig (21 prosent) som det er som røyker daglig (7 prosent).

Kilde: Helsedirektoratet

Røykeloven

Røykeloven er det populære navnet på § 12 i Lov om vern mot tobakksskader (tobakksskadeloven) og dens forskrifter om vern mot passiv røyking.

Paragraf 12 ble tilføyd i 1988, og er senere blitt endret flere ganger.

23. mai 2003 kom endringen som innebærer forbud mot røyking på alle serveringssteder.

Denne endringen trådte i kraft 1. juni 2004.

Målet var å skjerme både ansatte og gjester mot passiv røyking.

Lovendringen innebar at alle serveringssteder skal være totalt røykfrie.

Totalforbudet omfatter ikke bare restauranter, kafeer, kantiner, foajeer, barer, puber og diskotekter m.m., men også selskapslokaler, medlemsklubber, konsertlokaler og lignende som er åpne for allmennheten og hvor det foregår servering av mat og/eller drikke.

Kilde: Lovdata.no / Snl.no

Søndag er det ti år siden loven som forbyr røyking inne på serveringssteder, ble innført i Norge.

Siden den gang er andelen nordmenn som røyker hver dag, nesten halvert.

Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at 27 prosent av menn og 25 prosent av kvinner var dagligrøykere i 2004, mens dette hadde sunket til 15 prosent av menn og 14 prosent av kvinner i 2013.

Når det gjelder av-og-til-røykere, også kalt festrøykere, så har andelen ligget stabilt og ikke økt, selv om andelen dagligrøykere har sunket. (Se grafikk nederst i saken.)

Forskningsleder Karl Erik Lund i Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) mener loven har vært veldig viktig for denne utviklingen, fordi den har gjort røyking mindre normalt og til et sosialt avvik innendørs.

– Det har hatt innvirkning både på at flere slutter og færre rekrutteres, sier Lund til ABC Nyheter.

Les også: – Mer enn halvparten av unge av-og-til-røykere slutter

– Røykeloven har ikke virket alene

Også avdelingsdirektør i folkehelsedivisjonen i Helsedirektoratet, Hilde Skyvulstad, mener lovendringen som kom i 2004 har hatt stor betydning for at færre nå røyker fast.

– Røykeloven har vært riktig, den har gjort en stor forskjell. Men røykeloven har ikke virket helt alene. For det første har Norge i tillegg strengt lovverk når det gjelder markedsføring og salg, og forholdsvis høye avgifter på tobakksvarer. I tillegg har det vært mange bidrag til en holdningsendring på tobakksfeltet, sier Skyvulstad til ABC Nyheter.

Hun nevner blant annet informasjonskampanjer og hjelpemidler som røyketelefonen, «Slutta»-appen og en Facebook-side der røykere som vil slutte og tidligere røykere kan dele erfaringer og hjelpe hverandre.

– Så mye har blitt gjort, men røykeloven har uten tvil vært en veldig viktig faktor, sier avdelingslederen.

Les også: – Snusbruk i ungdommen beskytter ikke mot røyking

– Utenkelig å fjerne loven

Våren før loven ble innført var litt over halvparten av nordmenn positive til at røyking skulle bli forbudt på alle serveringssteder.

– Oppslutningen om røykeloven var ganske høy før den ble implementert, fordi man drev et godt informasjonsarbeid og hadde en god begrunnelse, nemlig at ansatte i restauranter, barer og puber var de eneste som ikke var beskyttet mot røyking på arbeidsplassen, sier Karl Erik Lund i SIRUS.

– Oppslutningen økte etter innføring av loven, særlig blant røykerne. De fryktet at det skulle være verre, i dag er de aller fleste positive til røykeloven, fortsetter han.

En fersk undersøkelse fra Helsedirektoratet viser at hele 94 prosent i dag liker røykeloven. Også tre av fire dagligrøykere er positive til røykefrie serveringssteder, ifølge undersøkelsen.

– Ingen vil reversere denne loven. Det er utenkelig, slår Lund fast.

Les også: – Snus kan føre til alvorlig sykdom

Ubegrunnet frykt for omsetningen

Noe av frykten før loven ble innført, var at det å henvise røykerne til fortauet ville føre til et stort fall i omsetningen for restauranter, barer og puber. Å undersøke dette fikk høy prioritet da SIRUS i årene etter 2004 arbeidet med å evaluere effekten av røykeloven.

Forskerne målte både hva bransjen innrapporterte i moms og så på konkursstatistikk, ingen av delene endret seg nevneverdig.

– Det første vi så på var økonomiske konsekvenser for serveringsbransjen.

– Røykeforbudet hadde ingen effekt på omsetningen. Besøksfrekvensen på serveringssteder og puber var den samme, sier forskeren.

Les også: Røyking dreper flere kvinner enn antatt

Bedre trivsel, bedre helse

SIRUS undersøkte også trivselen blant ansatte og gjester, både før og etter røykeloven ble innført.

– For begge grupper gikk trivselen opp, sier Lund.

I en annen studie så SIRUS på det som kalles selvrapporterte helseplager hos ansatte, for å se i hvor stor grad det å jobbe i røykfri luft hadde en effekt.

– Resultatene var at de ansatte i bransjen selv opplevde at de hadde mindre luftveisplager og bedre allmennhelse etter at loven trådte i kraft, sier SIRUS-forskeren.

En norsk studie fra i fjor viser også at det blir født færre små babyer nå enn før røykeloven trådte i kraft, færre blir også født for tidlig.

Les saken: – Færre små babyer etter røykeloven

– Stor interesse for norske erfaringer

Norge var land nummer to i verden som innførte røykeforbud på serveringssteder, etter Irland. Derfor hadde resultatene fra den norske evalueringen stor internasjonal interesse, forklarer Lund.

– Vi turnerte verden rundt med erfaringene fra Norge. Norge har et kaldt klima, så en eventuell negativ effekt på omsetningen ville man kunne forvente å se her, men forbudet ga ikke redusert omsetning, sier Lund.

Forskeren tror de gode norske erfaringene har betydd mye for at så mange land siden har fulgt etter.

– Norge var tidlig med å innføre forbud mot tobakkreklame i 1975, og vi var veldig tidlig med å forby røyking på serveringssteder. Dette er områder der verden har sett til Norge for å lære av våre erfaringer, sier han til ABC Nyheter.

Les også: – Færre små babyer etter røykeloven

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus