Meny

Streiken er avblåst

Splittede arbeidstakere avverget streik i staten

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det blir ingen streik i staten. I likhet med partene i kommuneoppgjøret kom partene til enighet mandag morgen.
Lønnsoppgjøret i staten:

Partene i statsoppgjøret aksepterte mandag morgen en skisse fra Riksmekleren. De statstilsatte får en lønnsøkning tilsvarende frontfaget.

  • Det gis et generelt tillegg med virkning fra 1. mai 2014. Det starter på 6.500 kroner på lønnstrinn 19 og øker til 8.800 på lønnstrinn 53. Deretter 1.98 prosent fra lønnstrinn 54 til lønnstrinn 101.
  • Det settes av penger sentralt som skal medvirke til å løfte noen av lønnsrammene i staten.
  • Det er avsatt en pott til lokale avsetninger som utgjør vel 1/3 av årets lønnstillegg. Den lokale potten har aldri vært større.
  • Det nedsettes en arbeidsgruppe knyttet til arbeidstid og forsikringsordninger for ansatte som jobber i utlandet.
  • En reguleringsklausul sier at et eventuelt etterslep som måtte oppstå når industrien har gjennomført sine lokale forhandlinger, skal tas hensyn til i mellomoppgjøret i 2015.

(Kilde: LO Stat)

Ni timer på overtid ble partene i staten enige om årets lønnsoppgjør. Betydelig uenighet mellom de fire arbeidstakerorganisasjonene gjorde forhandlingene krevende.

10.000 statsansatte sto klare til å gå ut i streik tirsdag dersom forhandlingene ikke førte frem. Men litt over klokken 9 mandag morgen, ni timer på overtid, kom partene ut fra Riksmeklerens kontor med en avtale i boks.

– Jeg vil berømme de fire organisasjonene for å ha vist ansvar og et samfunnsansvar, sier kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner (H) til NTB.

Det er hans departement som har ansvar for statens arbeidsgiverpolitikk.

Avtalen innebærer at de statsansatte får en ramme lik frontfagene på 3,3 prosent mot det opprinnelige kravet på 3,8 prosent.

Beholdt system

Sanner sier forhandlingene var krevende fordi partene på arbeidstakersiden ikke er enige med hverandre.

Mens LO, YS og Unio ønsker å beholde dagens system med sentrale forhandlinger, jobber Akademikerne for at kun rammen skal fastsettes sentralt og forhandlingene deretter skal skje mellom de lokale tillitsvalgte og deres arbeidsgivere.

– Vi trenger modernisering av et rigid og gammelmodig system. Staten er så mangfoldig, og vi mener lokale tillitsvalgte er bedre til å finne løsninger på sitt område og i sin virksomhet enn vi klarer på sentralt nivå, sier forhandlingsleder for Akademikerne Rikke Ringsrød til NTB.

Unios forhandlingsleder Sigrid Lem er helt uenig:

– Vi mener dagens system både er fleksibelt, godt og helhetlig i et så komplekst system som staten er. Vi er tvilende til at lokale arbeidsgivere og tillitsvalgte skal ha alt ansvar for lønnsdannelsen lokalt. Mange lokale tillitsvalgte verken ønsker eller har fått nødvendig opplæring for å klare det, sier Lem.

Historisk høy lokal pott

De ulike organisasjonene kunne telle sine ulike seire og tap etter at avtalen ble inngått mandag.

Forhandlingsleder for Akademikerne Rikke Ringsrød løfter frem en historisk høy pott til lokale forhandlinger på over en tredel av lønnstillegget.

LO, YS og Unio uttrykker stor lettelse over å ha fått beholde dagens system, og mener den store lokale potten er noe de kan leve med.

De peker også på at årets oppgjør opprettholder medlemmenes kjøpekraft og har en god likelønnsprofil.

LO, YS og Unio beklager imidlertid at staten ikke ville gjøre noe med etterslepet i lønnsutviklingen til de statsansatte i forhold til de ansatte i industrien.

Forhandlingsleder Pål N. Arnesen i YS Stat sier at arbeidstakerorganisasjonene valgte å godta dette fordi de har fått inn en klausul som skal sikre at et eventuelt etterslep som måtte oppstå når industrien har gjennomført sine lokale forhandlinger, skal tas hensyn til i oppgjøret neste år.

Ingen løftes

Arbeidstakerorganisasjonene er også skuffet over at det ikke ble satt av penger til å løfte enkelte yrkesgrupper.

– Vi har en rekke yrker hvor det er et stort press for å rekruttere flere, blant annet i politiet, prestestillinger og vitenskapelige stillinger. Det er svært beklagelig at vi ikke får gjort noe for disse gruppene i årets oppgjør, sier forhandlingsleder i Unio Stat, Sigrid Lem, til NTB.

Jan Tore Sanner (H) mener derimot at årets oppgjør ble en god løsning.

– Det ivaretar frontfagene og den rammen som ble lagt fra konkurranseutsatt sektor, det har vært veldig viktig for oss. Jeg mener vi også har funnet en god balanse mellom sentrale tillegg og lokale forhandlinger. Det betyr at også staten kan ha en mer aktiv personal- og lønnspolitikk, sier statsråden.

Enighet i kommunesektoren

– Det blir ikke streik, bekrefter mekler Reidun Wallevik mandag morgen.

– Jeg har lagt frem en skisse som partene har akseptert.

Forslaget KS og alle sammenslutningene på arbeidstakersiden anbefaler for sine medlemmer, har en ramme på 3,3 prosent. I denne rammen ligger noe ekstra tillegg til lærerne, blant annet for å kompensere noe for mindrelønnsutvikling.

Det er også enighet om en ny arbeidstidsavtale for lærerne. Den innebærer at lærerne skal være til stede på skolen 7,5 timer per dag i skoleåret.

Lærerne skal undervise samme antall timer som i dag og de samlede arbeidsoppgaver skal utføres innenfor samme årsverk som i dag. De skal bruke mer av tiden sin på oppgaver de selv mener er til beste for elevene. Der de fysiske arbeidsforholdene er tilfredsstillende, skal lærerne bruke mer av arbeidstiden sin på skolen.

– Denne tiden skal skjermes, slik at det blir mer tid til lærernes for- og etterarbeid og til samarbeid, understreker Unios forhandlingsleder Ragnhild Lied.

Arbeidsårets lengde skal forhandles lokalt med utgangspunkt i elevenes skoleår slik det er i dag, sier Lied og legger klar vekt på det skal forhandles.

Komplisert

– Dette har utvilsom vært av de mest kompliserte forhandlinger jeg har deltatt i gjennom de 20 årene jeg har vært med på dette. I tillegg til ny hovedtariffavtale, som vanligvis pleier å være mer enn vanskelig nok, har vi forhandlet både om ny hovedavtale, nytt lønnssystem og ny arbeidstidsavtale med lærerne. Derfor er jeg særdeles glad for at vi er kommet i mål uten konflikt, sier Per Kristian Sundnes, forhandlingsleder i kommunesektorens organisasjon KS.

Sundnes er minst fornøyd med det de er kommet frem til når det gjelder lærernes arbeidstid.

– Men vi har fått tydelige tilbakemeldinger fra våre medlemmer om at det aller viktigste å få på plass, var mer daglig tilstedeværelse på skolen. Det har vi fått gjennomslag for, og det er vi godt fornøyd med. Dette gir arbeidsgiver en nødvendig forutsigbarhet til å kunne planlegge for samarbeid og skoleutvikling. Vi er sikre på at dette vil bidra til en god utvikling i norsk skole, sier Sundnes.

Konstruktiv prosess

Han berømmer forhandlerne for å ha vist tydelig vilje til å unngå en konflikt. Han gir også ros til mekler Reidun Wallevik for å ha loset partene gjennom meklingen på en ryddig og profesjonell måte.

– Det har vært tøffe og seige forhandlinger, men vi har hele tiden hatt en god og konstruktiv prosess, som vi tok med oss inn i meklingen. Jeg tror alle til slutt var innforstått med at meklerens forslag var så langt det var mulig å strekke seg for alle parter, sier Sundnes.
Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus