– Høyblokka blir stående, Y-blokka rives

Erna Solberg og moderniseringsminister Jan Tore Sanner presenterte planene for regjeringskvartalet under en pressekonferanse søndag. Foto: NTB scanpix
Erna Solberg og moderniseringsminister Jan Tore Sanner presenterte planene for regjeringskvartalet under en pressekonferanse søndag. Foto: NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

Høyblokka og plassen foran i regjeringskvartalet skal bevares, opplyser statsminister Erna Solberg (H). Y-blokka skal rives, men nye bygg kan komme til.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen
Fakta om nytt regjeringskvartal:

* Terrorbomben som rammet regjeringskvartalet 22. juli 2011, drepte åtte personer og skadet rundt 30.

* Den 950 kilos bomben førte til omfattende skader på flere av regjeringsbygningene.

* Regjeringen har tidligere besluttet å gjenoppbygge regjeringskvartalet, men ikke konkludert med om de bombeskadde bygningene skal rives, eller om noen av bygningene skal bevares.

* Svært mange, inkludert landets vernemyndigheter, har vært sterkt imot riving av Høyblokka og Y-blokka.

* I en utredning bestilt av regjeringen i fjor sommer ble det anbefalt å rive alle de skadde bygningene og bygge nytt.

* Regjeringen har tidligere varslet at den før sommeren skal beslutte hvor mye som skal bygges i et nytt regjeringskvartal, men at spørsmålet om riving eller bevaring av H-blokka og Y-blokka kan komme senere.

* Prisen for et nytt regjeringskvartal er anslått til 15– 16 milliarder kroner.

– Høyblokkas forside med lindealleen foran og den integrerte kunsten i Høyblokka skal bevares, sier Solberg.

Samtidig skal Y-blokka rives, opplyser kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner (H) på en pressekonferanse om regjeringskvartalets fremtid søndag ettermiddag.

– Vi er opptatt av å ha større rom for et godt, grønt og åpent regjeringskvartal. Det er vanskelig hvis man beholder Y-blokka, sier Sanner.

Les også: Ny rapport friskmelder Høyblokka

S-blokka rives til høsten

Forslaget innebærer også at S-blokka rives. Det skjer allerede til høsten, ifølge Sanner. I tillegg åpner regjeringen for tilbygg på baksiden av Høyblokka mot Grubbegata, og at det kan bygges høyere bygg enn i dag. Hvor mange bygg det kan dreie seg om, blir først klart i neste fase, ifølge Sanner.

Alle departementene, unntatt Forsvarsdepartementet, skal samles i det nye regjeringskvartalet, og alle som jobber der får faste kontorplasser.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Fabian Stang er fornøyd med forslaget

Sikkerhet viktig

– Regjeringskvartalet er først og fremst de ansatte som jobber der. Vi er derfor opptatt av å skape fremtidsrettede, fleksible og attraktive kunnskapsarbeidsplasser i regjeringskvartalet der de ansatte kan samhandle på nye måter og løse oppgavene effektiv, sier Sanner.

Regjeringen planlegger rundt 5.700 arbeidsplasser i kvartalet fram mot 2034.

Sikkerheten skal stå sentralt i arbeidet med det nye kvartalet. Sikkerhetstiltakene skal integreres både i design av uteområder, arealdisponering og materialbruk.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Diskusjonen var viktig

Striden om hvordan et nytt regjeringskvartal skal se ut, har særlig dreid seg om riving eller bevaring av den symboltunge Høyblokka, som blant annet huset Statsministerens kontor.

På spørsmål fra NTB om hva som har endret seg etter konseptutvalgets anbefaling i fjor om riving av samtlige bygg som ble skadd i terrorangrepet 22. juli 2011, viser Solberg til den brede diskusjonen som fulgte i offentligheten.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Den diskusjonen har påvirket regjeringens arbeid ikke minst rundt de symbolske og kunstneriske verdiene av Høyblokka. Det har vært en viktig vurdering for regjeringen å ta vare på de symbolske verdiene for den norske befolkningen, sier Solberg.

Faginstanser anbefalte bevaring Sanner understreker at regjeringens konseptutredning påpekte at det er mulig å beholde Høyblokka. Under et høringsmøte i mars i år gikk et stort flertall av faginstansene – inkludert Fortidsminneforeningen, Norske arkitekters landsforbund, Norske landskapsarkitekters forening, Oslo Bys Vel, Riksantikvaren, Norsk Form og Byrådsavdelingen for byutvikling i Oslo kommune – inn for bevaring.