Meny

Per Olaf Lundteigen om jordbruksoppgjøret:

– Nå må ikke Venstre og KrF gjemme seg, sier Lundteigen

STORTINGETS ANSVAR: – Det er ikke i strid med avtalesystemet i jordbruket at Stortinget øker ramma og endrer fordelingen i tilbudet fra regjeringen. Tvert imot, sier Per Olaf Lundteigen. Foto: Thomas Vermes (ABC Nyheter) / Forsidebile: NTB scanpix

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

– Venstre og KrF kan ikke gjemme seg bak respekt for forhandlingsinstituttet. Nå må de som regjeringens støttepartier øke rammene for jordbruksoppgjøret i Stortinget.

Det sier Senterpartiets stortingspolitiker Per Olaf Lundteigen til ABC Nyheter, dagen før Solberg-regjeringen legger frem sitt omstridte tilbud i jordbruksoppgjøret for Stortinget.

– Det Stortinget nå må ta stilling til, er om matvaresikkerheten i Norge skal svekkes ytterligere slik regjeringens forslag vil bety, eller om en skal ha en ny kurs ut fra klimasituasjonen FNs klimapanel forteller om – at en skal styrke matvaresikkerheten.

Utover torsdagen har både Arbeiderpartiet og regjeringens støttepartier Venstres og KrFs stortingsgrupper interne drøftelser om hvordan i all verden de skal håndtere situasjonen som er oppstått.

Aps landbrukspolitiske talsmann Knut Storberget bekreftet torsdag ettermiddag at Ap ikke kommer til å støtte Listhaugs jordbruksoppgjør. Det betyr at regjeringen er avhengig av støtte fra Venstre og Krf for å få forslaget gjennom i Stortinget.

Les også: Ap sier nei til Listhaugs jordbruksoppgjør

Diskusjonen går på om Stortinget sin vane tro skal godkjenne regjeringens tilbud i og med at forhandlingene med landbrukets organisasjoner er brutt, eller gå inn og endre det.

– Stortinget har ansvar for å avgjøre

Per Olaf Lundteigens svar på det er klart:

– Nå må Stortinget forholde seg til sitt ansvar. Det står om matsikkerheten i Norge.

– Skal ikke Stortinget av respekt for forhandlingsinstituttet la være å blande seg inn i forhandlinger når det er brudd, slik som i år?

– Nei, selvsagt ikke. Det er nettopp da Stortinget skal blande seg inn. For da er det uenighet mellom jordbrukets organisasjoner og staten om hvordan en skal tolke Stortingets vilje. Da må jo Stortinget ta sitt ansvar og fortelle hvor skapet skal stå, slår Lundteigen fast.

Les også: Storberget: – Regjeringen kan ha gått utover sine fullmakter

– Stortingets ansvar er beskrevet i Hovedavtalen for jordbruket og i den forberedende utredningen av den. Der står det på side 20 at jordbruksforhandlingene skal ses på som en forberedelse til de vedtak Stortinget skal gjøre, sier Lundteigen.

– Venstre og KrF må ta stilling

– Regjeringens støttepartier må nå ta stilling til om vi skal øke planteproduksjonen i Norge, eller senke den ytterligere slik regjeringens tilbud vil føre til. De må øke rammene og forandre fordelingen.

– De kan ikke gjemme seg bak respekt for forhandlingsinstituttet. Tvert imot, sier Lundteigen, som selv er gårdbruker ved siden av å være tingmann.

Les også: Venstre og KrF i jordbrukssamtaler med regjeringen

– Det står om matsikkerheten

– Det som står på spill i Stortingets behandling av jordbruksoppgjøret, er matvaresikkerheten – sjølforsyningen av jordbruksmatvarer til det norske folk.

– Den er fallende og nå nede på cirka 35 prosent. 65 prosent av kaloriene blir importert, enten i form av fôr til dyra eller i form av ferdige produkter, fremholder Lundteigen.

Les også: – Regjeringens tilbud vil føre til mindre, ikke mer matproduksjon

– Det som avgjør matvaresikkerheten i Norge, er planteproduksjonen i Norge, sier Lundteigen og forklarer:

– Jordbrukspolitikken dreier seg om bruken av jord. Enten spiser menneskene plantene direkte, som poteter og jordbær. Eller så spiser vi husdyrprodukter hvor det er husdyrene som spiser plantene.

– Spørsmålet er da om jordbruksoppgjøret skal føre til at planteproduksjonen skal gå videre ned, eller økes.

Les også: Norsk geografi knuser Høyres håp for landbruket

– Ikke råd til godt bonde-håndverk

– Når planteproduksjonen nå går ned, så er det fordi fruktbarheten i jorda går ned, og fordi arealer går ut av bruk. Begge deler fordi det ikke lenger er lønnsomt å grøfte, kalke og stelle pent med jorda, hevder Buskerud-politikeren.

– En bruker tunge maskiner som gjør at vekstvilkårene blir dårligere. Du skal ut på store arealer, og du må ut i ugunstige perioder så det blir trykkskader på jorden. Agronomien blir svekket hvert eneste år, sier Lundteigen.

Les også: Må kjøre traktor 1800 timer året - fordi bruket er så stort

– Når det samtidig lønner seg å bruke importert proteinkonsentrat i form av soya, blir kjøttproduksjonen likevel opprettholdt.

– Haken er at dette er i strid med hele samfunnsformålet med jordbrukspolitikken, nemlig norsk matvaresikkerhet og sjølforsyning, sier Per Olaf Lundteigen.

– Det er ingen tvil om at Listhaugs forslag vil aksellerere nedgangen i planteproduksjon, hevder han.

Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus