Bøndene demonstrerte tirsdag mot statens tilbud i jordbruksoppgjøret. Har de grunn til misnøye med inntektene sine? Foto: Thomas Vermes (ABC Nyheter)
NILF-forsker om inntekter i jordbruket:– Bøndene har sakket akterut i inntekt sammenliknet med andre
– Bøndenes inntektsvekst fra 2006 til nå har vært lavere enn for andre i Norge, slår NILF-forsker fast etter avisoppslag om det motsatte.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
«Bøndenes inntekter har vokst over dobbelt så fort fra 2006 til 2014, som den har gjort for alle andre».
Det skrev Aftenposten torsdag morgen i en artikkel med kritikk av bøndenes krav i jordbruksoppgjøret.
Ifølge tall fra statens tilbud i jordbruksoppgjøret har bøndenes inntekter økt med 88,6 prosent fra 2006 til 2014, mens utviklingen i samfunnet var 40,8 prosent.
Prosenter og kroner i politisk strid
Men det er strid om hvordan man skal tolke tallene.
Nå bekrefter forsker Klaus Mittenzwei ved Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) overfor ABC Nyheter at vi andre tvert imot har hatt en bedre utvikling enn i jordbruket, hvis vi måler i det vi lever av; penger.
Les også: Ap sier nei til Listhaugs jordbruksoppgjør
Folk flest har fått 146.400 kroner mer å rutte med fra 2006 til 2014, mens inntektene for et årsverk i jordbruket har økt noe mindre; nemlig med 143.500. Dermed er inntektsgapet mellom bønder og andre økt i perioden.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenUtslagene i prosent oppstår fordi inntektene i jordbruket var, og er, så mye lavere enn ellers i samfunnet.
«Bønder tjener best» heter det også i artikkelen i Aftenposten der Mittenzwei uttaler seg.
NILF-forskeren holder det nemlig åpent om man i beregningen av inntektene i jordbruket også skal ta med inntekter fra jobber utenfor gårdsarbeidet.
Les også: Bøndene fikk halv inntektsvekst i 2013
Betaling i kroner eller prosenter?
– NILF har ikke utredet noen sammenlikning mellom inntektsutvikling mellom bønder og andre grupper. Pressen har ringt og spurt om vi kan si noe om hvordan inntektsveksten i jordbruket og andre grupper har vært. Da har jeg sagt at det enkleste er å gå til statens tilbud, og se på tallene som presenteres på side 58 der, sier Mittenzwei til ABC Nyheter.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– Å sammenlikne inntektsutvikling mellom bønder, som ligger langt under gjennomsnittsinntekten, og andre, vil slå forskjellig ut om man regner i kroner og prosent. Har NILF som har uttalt seg, vist til hva dette betyr i kroner?
Artikkelen fortsetter under annonsen– Tabellen i statens tilbud viser kronemessig og prosentvis inntektsutvikling side om side, svarer Mittenzwei.
– Målt i kroner og ører har inntektsgapet økt litt i perioden fra 2006 til 2014, slår NILF-forskeren fast.
– Inntekten i landbruket har vokst mer enn dobbelt så fort, skriver imidlertid Aftenposten. Avisen holder seg imidlertid til prosenter.
Les også: Bøndenes inntekt vokser raskere enn for folk flest
Saklig å ta med penger utenom?
Vil ikke trekke inn biinntekter i forskerlønn ved NILF: Klaus Mittenzwei.
Tall fra Finansdepartementet ble også tatt med i artikkelen.
Tallene viser at bondefamilier tjener over gjennomsnittet hvis man tar med familiens inntekter utenom gårdsbruket. Men hvor relevante er biinntekter i diskusjonen om inntektsoppgjøret for jordbruket?
«Om bønder i Norge tjener godt eller dårlig kommer helt an på øynene som ser. Alle bruker tallene på sin måte. Noen fokuserer på hvor mye bøndene får fra typisk jordbruksvirksomhet, mens andre legger vekt på hele inntekten», sier Mittenzwei til Aftenposten.
Artikkelen fortsetter under annonsenLes også: Landbruksforskere gir Erna drahjelp i valgkampen
NILF uten syn
– Mener du som landbruksøkonomisk forsker at inntekter fra arbeid utenfor gårdsbruket bør regnes med for å vise inntektene ved å drive jordbruksproduksjon?
Artikkelen fortsetter under annonsen– Det kommer an på hva målet er, svarer Mittenzwei.
– Å vise inntektene ved jordbruksarbeid i Norge.
– Skal man vise lønnsomheten ved jordbruket, er det fornuftig å vise til budsjettnemndas tall om vederlag for arbeid og egenkapital i jordbruket, svarer Mittenzwei.
Les også: Fire av ti bønder synes økonomien er bra
– Hvis du vil vite hvordan inntektene er i en jordbrukshusholdning, er det riktig å ta med andre inntekter. Virkeligheten er mer komplisert og variert enn at det kan vises med ett tall, legger han til.
– Hvilket tall er relevant å ta utgangspunkt i ved forhandlinger om en jordbruksavtale, med eller uten biinntekter?
Artikkelen fortsetter under annonsen– Ingen forskning kan vise om ene eller andre måten er relevant. Det er politisk bestemt. Jeg vil ikke si noe om man skal ta med husholdningsinntektene i forhandlingene, sier Klaus Mittenzwei.
Les også: - Regjeringens tilbud vil føre til mindre, ikke mer matproduksjon
Han avviser at spørsmålet om statsansattes lønn burde inkludere inntekter fra bijobber de måtte påta seg, som relevant i en sammenlikning.
– For det er forskjell på næringsdrivende og lønnsmottakere, sier Mittenzwei.
