Arbeiderpartiets landbrukspolitiske talsmann Knut Storberget om jordbruksoppgjøret:Storberget: – Regjeringen kan ha gått utover sine fullmakter

Regjeringen forutsetter at Stortinget automatisk skal godkjenne tilbudet landbruks- og matminister Sylvi Listhaug (Frp) ga bøndene i årets jordbruksoppgjør.

Men grepene som førte til at både Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag brøt forhandlingene, kan være så kraftige, at det endrer selve landbrukspolitikken i Norge.

Spørsmålet reiser seg da om det virkelig er riktig at Stortinget ikke skal blande seg inn i mindretallsregjeringens politiske endringer.

– Er grepene Solberg-regjeringen tar i årets jordbruksoppgjør så omfattende at de rett og slett endrer selve landbrukspolitikken uten at Stortinget får et ord med i laget?

– Det er et godt spørsmål. Jeg vil mene at dette tilbudet kan gå utover det som er rammene for et jordbruksoppgjør, svarer Knut Storberget på ABC Nyheters spørsmål.

Les også: – Verre enn jeg hadde trodd. Nå skremmer Listhaug vekk de unge

Ap teller på knappene

– Formelt kan det hevdes med stor tyngde at endringene i statens tilbud i år er så store, at det kan være utenfor hva man kan gjøre i en jordbruksforhandling, slår Knut Storberget fast.

– Jeg oppfatter at Stortingets vedtatte landbrukspolitikk ved behandlingen av Stortingsmelding nr. 9 (2011-2012) har en annen målsetting og peker på andre virkemidler enn det som er presentert i regjeringens tilbud til bøndene i år, sier Knut Storberget.

Det er likevel ikke avgjort om Ap kommer til å kreve endringer i årets jordbruksoppgjør.

– Hva tenker dere i Arbeiderpartiet nå om jordbruksoppgjøret: Vil dere gripe inn og få Stortinget til å endre tilbudet, eller la Sylvi Listhaugs tilbud stå, begrunnet med respekt for jordbruksavtale-instituttet?

– Det er et veldig vanskelig spørsmål. Jeg vil se regjeringens stortingsproposisjon* om jordbruksoppgjøret før vi kommer med et endelig svar, sier Arbeiderpartiets landbrukspolitiske talsmann.

* Den kommer fredag

Les også: - Regjeringens tilbud vil føre til mindre, ikke mer matproduksjon

Her er dilemmaet:

– Dilemmaet vi står overfor er: Skal vi godta irreversible endringer på grunn av respekt for jordbruksavtale-instituttet som sikrer bøndenes faglag forhandlingsrett?, spør Storberget.

Han forteller at Arbeiderpartiets stortingsgruppe har innkalt alle partiets fylkesledere 2. juni for å diskutere håndteringen av jordbruksoppgjøret.

Ifølge Hovedavtalen for jordbruket er det slett ikke sikkert at inngrep fra Stortingets side er i strid med forhandlingssystemet. Der heter det at vedtak i Stortinget er overordnet en avtale.

Det står ikke uttrykkelig nevnt hva som skal skje hvis partene ikke kommer frem til noen avtale. Men praksis har med få unntak utviklet seg til at Stortinget da har sluttet seg til statens utgangstilbud.

Men utredningen som lå bak Hovedavtalen, NOU 1988:10, gir ikke grunnlag for å si at det bryter med forhandlingssystemet om Stortinget endrer statens tilbud. Tvert imot står det der på side 20 av forhandlingene utgjør forberedelser for Stortingets vedtak.

Les også: Må kjøre traktor 1800 timer året - fordi bruket er så stort

– Det går en smertegrense

– Hvor sikker er du på at det undergraver forhandlingssystemet dersom Stortinget «pynter på» Sylvi Listhaugs tilbud?

– Formelt er det ingen tvil om at Stortinget er suverent. Men hvis den ene parten vet at Stortinget vil behandle forhandlingsresultatet, kan det svekke forhandlingsinstituttet. For eksempel hvis det fører til at faglagene tar et brudd i håp om at Stortinget skal rydde opp, svarer Storberget.

– Det er ikke sikkert at jordbruket er tjent med det. Det er en risiko, legger han til.

– Men omvendt, da, dersom Listhaug vet at hun hvert år kan diktere et tilbud hun vet jordbruket ikke kan godta – hvor sterkt står forhandlingsretten i så fall?

– Det går en smertegrense for hva Stortinget kan godta.

Han viser til at både Høyre og Frp tidligere har gått inn for at Stortinget skulle gjøre store endringer også i inngåtte jordbruksavtaler.

– Ja, under Presthus i 1987 ville Høyre til og med felle regjeringen på grunn av uenighet om jordbruksoppgjøret, påpeker Ap-politikeren.

Les også: - Arbeiderpartiet har skjønt det!

– Penger trengs til selvforsyning

– Mener Arbeiderpartiet at det må gjøre noe med størrelsen på statens tilskudd, dersom dere kommer frem til at Stortinget bør endre statens tilbud?

– Grepene regjeringen gjør for å endre strukturen i landbruket er problemet for oss. Men det handler også om penger, svarer Knut Storberget.

Les også: Rekord i norsk korn-import i år

Jordbruksoppgjøret og kommende jordbruksoppgjør vil trolig innvirke på graden av selvforsyning av mat fra norsk jordbruk. Her har Storberget særlig bekymring for kornet:

– Jeg er veldig opptatt av at vi ikke skal fortrenge mer kornareal. En av grunnene til at selvforsyningen har gått ned, er at vi har slitt med kornproduksjonen, fremholder Ap-politikeren.

– Det å ha matvareberedskap, handler om å ha korn. Klimaendringene og markedsforholdene i verden tyder ikke på at vi får mer sikkerhet for kornimport i fremtiden. Derfor er det en farlig vei å gå å redusere kornarealene her i landet, mener Storberget.

– Derfor er jeg skeptisk til de store strukturgrepene regjeringen vil ta Det kan fortrenge enda mer av kornarealene, sier Knut Storberget.