Russisk skifte gir håp for Ukrainas valg

Rådgiver Berit Lindeman i Den norske Helsingforskomité mener et troverdig presidentvalg er helt avgjørende for å få bukt med Ukrainas problemer.

– Man trenger å få en legitim og handlekraftig regjering på plass, sier hun til NTB.

Lindeman reiser selv til Ukraina som valgobservatør. Hun mener valget må gjennomføres til tross for omfattende sikkerhetsproblemer i øst.

Det var lenge frykt for at valget ikke ville la seg gjennomføre ettersom prorussiske krefter har tatt kontroll over offentlige bygninger i mange byer øst i landet. Uroen har brakt Ukraina på randen av kollaps og skapt frykt for full borgerkrig.

Les også: Russiske styrker skal ha trukket seg tilbake fra grensen

«Skritt i rett retning»

Analytikere har lenge antatt at Russland har en finger med i spillet, men de siste par ukene har russiske myndigheter tilsynelatende endret kurs.

Først ba president Vladimir Putin separatistene i øst om å droppe sin folkeavstemning om løsrivelse. De hørte ikke på ham, men Kreml nøyde seg med å «respektere», ikke «anerkjenne», utfallet av avstemningen.

Putin varslet også at presidentvalget var «et skritt i riktig retning». Og tirsdag bekreftet Ukraina at russiske styrker har trukket seg tilbake fra Ukrainas grense, samtidig som Russland inviterte alle politiske grupper i Ukraina til forhandlinger.

Ekspertene tror derfor at den umiddelbare faren for en russisk invasjon av Øst-Ukraina har avtatt.

Likevel kom russisk UD tirsdag også med en advarsel: Hvis ikke trefningene tar slutt og OSSEs veikart blir fulgt, vil valget bare forsterke de politiske motsetningene.

Mot mer selvstyre

FFI-forsker Tor Bukkvoll tror Russland nå kan ha «herjet fra seg» i Ukraina for å skape en vanskeligst mulig situasjon for landets nye, provestlige regime.

– Nå håper Russland dette er nok til å hindre Ukrainas integrering vestover, sier han til NTB.

Hvis Ukraina slipper en ytterligere russisk involvering, tror han utfallet kan bli økt selvstyre for de østlige regionene.

– Da handler det om å finne balansen, slik at selvstyret ikke hindrer økt integrering vestover, men samtidig er nok til å tilfredsstille befolkningen og eliten i øst.

For Russland er valget enkelt, mener Bukkvoll:

– Enten må de gå inn, eller så har de tapt. Hvis det ikke lykkes dem å lage en permanent konflikt eller en ekstrem grad av selvstyre, er det et kjempetap for Russland.

– Det store tapet er at de har ertet på seg en befolkning som i utgangspunktet var ganske pro-russisk. De har skapt et enormt hat mot seg selv i store deler av Ukraina, ikke minst i sentrale deler av landet.

Truer valget

Ukrainas forrige president Viktor Janukovitsj kom til makten i 2010, men ble avsatt i februar etter måneder med masseprotester. Hans motvilje mot å undertegne en samarbeidsavtale med EU utløste opptøyene.

Men Ukrainas problemer vokste etter Janukovitsjs avgang. Først annekterte Russland den ukrainske Krim-halvøya i mars. Deretter startet opprøret øst i landet, hvor prorussiske krefter, angivelig med støtte fra Russland, inntok en rekke offentlige bygninger.

Minst 120 mennesker er ifølge FN drept i uroen i øst. Presidentvalget er truet i flere titalls valgkretser i regionene Luhansk og Donetsk, selv om stadig mer nå tyder på at valget vil gå sin gang i de aller fleste delene av landet. «Sjokoladekongen» Petro Porosjenko er storfavoritt til å vinne valget, kanskje allerede i første valgomgang.