Norsk landbruks «gudfar» Per Harald Grue:

– Regjeringens tilbud vil føre til mindre, ikke mer matproduksjon

VIL SVEKKE NORSK MATPRODUKSJON: – Inntektsmulighetene for de middels store gårdbrukerne, som vurderer om de skal satse med store investeringer og stor gjeld, blir slik at de ikke tør satse slik statens tilbud nå er, advarer Per Harald Grue. Foto: Thomas Vermes (ABC Nyheter)
VIL SVEKKE NORSK MATPRODUKSJON: – Inntektsmulighetene for de middels store gårdbrukerne, som vurderer om de skal satse med store investeringer og stor gjeld, blir slik at de ikke tør satse slik statens tilbud nå er, advarer Per Harald Grue. Foto: Thomas Vermes (ABC Nyheter)

Mannen som i 29 år ledet statens jordbruksforhandlinger, Per Harald Grue, tar bladet fra munnen. Men Bjarne Håkon Hanssen synes ikke Listhaugs tilbud er så ille.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Mens bondedemonstrantene tirsdag toget gjennom Oslos gater, skjedde et stykke landbrukshistorie hos Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF):

Mannen som fra 1980 til 2009 ledet statens landbruksforhandlinger med jordbrukets organisasjoner, Per Harald Grue, ga et gløtt bak kulissene. Han presentere sitt historiske verk «Norsk landbrukspolitikk 1970-2010».

Der forteller han om spillet han selv deltok i, med diskusjoner med landbruksminister, statsminister og andre statsråder om hva staten burde tilby i de årlige jordbruksoppgjørene.

I alle år har det vært sagt om Grue at det kun er ham og Vårherre som forstår norsk landbrukspolitikk. Dermed er det fristende å spørre hvordan han som ekspert tror årets omstridte tilbud i jordbruksoppgjøret vil slå ut.

– Må komme lenger i inntekt

– Dimensjoneringen av det som er lagt frem nå, vil føre til det motsatte av det regjeringen sier; økning av produksjonen, sier Per Harald Grue til ABC Nyheter.

– Hovedproblemet med det som er lagt frem, er at rammen er på nivå med det landet for øvrig får i inntektsutvikling, men målt i prosent. Skal vi få til økt jordbruksproduksjon i årene fremover, som regjeringen sier den vil, må man komme noe lenger enn parallell inntektsutvikling i prosent, sier Grue.

Saken er at ett årsverk i landbruket betales langt dårligere enn gjennomsnittlig inntekt for lønnstakerne i Norge. Med samme prosentvise utvikling vil inntektsgapet mellom bøndene og andre, øke år for år. Dermed blir det stadig mer fristende for de unge å velge et annet yrke.

Les også: Kjørte traktor fra Alvdal for å protestere mot regjeringen

– Avskrekker de middels store

– Det andre er at det er en myte at det ikke skjer noen ting i norsk landbruk. Der er det en årlig økning i effektiviteten på fire prosent. Det er det dobbelte som i fastlandsøkonomien for øvrig, sier Grue.

– Med så stor prioritering av de største brukene som regjeringen legger opp til, vil noen satse, men veldig få.

– Inntektene til de middels store, som vurderer om de skal satse med store investeringer og stor gjeld, blir slik at de ikke tør gå på det, sier Grue.

– Det viktigste som må skje i Stortinget, er en justering av fordelingsprofilen og klare signaler om at det ikke er denne fordelingsprofilen som skal gjelde fremover i tid, slår Per Harald Grue fast.

Les også: Vet du hva bonden sier?

Hanssen: – Omtrent som meg

Fikk møkkalass fra bøndene: Bjarne Håkon Hanssen mener Sylvi Listhaug følger opp hans egen linje som Ap-landbruksminister. Foto: Thomas Vermes (ABC Nyheter)Fikk møkkalass fra bøndene: Bjarne Håkon Hanssen mener Sylvi Listhaug følger opp hans egen linje som Ap-landbruksminister. Foto: Thomas Vermes (ABC Nyheter)

En av landbruksministrene Grue omtaler i sitt historieverk, er Arbeiderpartiets Bjarne Håkon Hanssen, som hadde den posisjonen fra 2000 til 2001. Han høstet den gang like mye storm fra bøndene som Frps Sylvi Listhaug nå.

– Jeg mener tilbudet i årets jordbruksoppgjør ikke er så dramatisk som det fremstilles. Rammen er omtrent som på samme nivå som i år. Så kan man diskutere en del på struktur, sier Hanssen til ABC Nyheter.

Selv tilbød han i sin tid minus 400 millioner kroner. Det ble forhandlingsbrudd, forteller Grue i boka.

– Jeg opplevde det samme som Sylvi Listhaug gjør nå, bøndene tømte møkkalass foran Stortinget, forteller Hanssen.

Les også: Da Bjarne Håkon Hansse fikk EU-galskap

Uenig med Grue, men...

– Kanskje er det å gå litt langt å åpne for 1,2 millioner melkeliter for ett bruk. Men retningen i tydelig prioritering av dem som har gården som viktigste arbeidsplass og viktigste inntektskilde, har god klangbunn i det jeg sto for på begynnelsen av 2000-tallet. Det å prioritere inntekt hos dem som lever av landbruket, sier Hanssen, som i dag er i rådgivingsfirmaet First House.

– Inntrykket nå er jo at det ikke holder økonomisk å ha et heltids familiebruk. Senest i demonstrasjonen i dag snakket vi med et bondepar som må ha jobb i tillegg til et bruk på 2,6 årsverk?

– Det finnes mange slike eksempler. Men de får ikke bedre inntekt hvis de ikke blir prioritert. Det er et argument for å tilføre dem mer inntekt, svarer Hanssen.

– Hva sier du da til Per Harald Grues kritikk av innrettingen på regjeringens tilbud?

Det er vanskelig å overprøve ham.

Les også: Må kjøre traktor 1800 timer året - fordi bruket er så stort

Dette overrasker Hanssen mest:

– Det mest oppsiktsvekkende Sylvi holder på med nå, er faneflukten fra Frps landbrukspolitikk. De foreslo jo minus fem milliarder, og Høyre minus to milliarder før de kom i regjering, fortsetter Hanssen.

Per Harald Grue har derimot enda flere innvendinger mot Solberg-regjeringens tilbud i jordbruksoppgjøret:

– Det ligger en stor usikkerhet i den regionale fordelingen av produksjon i fremtiden. Man skal øke taket for melkekvoter til 1,2 millioner liter, og vurdere hvilke områder man skal kunne kjøpe og selge kvoter mellom. Hvilke planer regjeringen har der, er ikke klarlagt. Åpner du for at kvoter kan selges fra Oppland og Hedmark til flatbygdene på Østlandet, kan du få en helt ny situasjon, sier han.

Les også: Isfront da Listhaug møtte bøndene

– Min vurdering er at skal du få styrket norsk matproduksjon, kan du ikke få til det med en slik regional omfordeling av hvor produksjonen skal skje, sier Grue.

Saken fortsetter under bildetFikk støtte fra oven: Tusener av bønder demonstrerte tirsdag i Oslo. De får støtte i sitt syn på Sylvi Listhaugs tilbud i jordbruksoppgjøret fra Per Harald Grue. Foto: Thomas Vermes (ABC Nyheter)Fikk støtte fra oven: Tusener av bønder demonstrerte tirsdag i Oslo. De får støtte i sitt syn på Sylvi Listhaugs tilbud i jordbruksoppgjøret fra Per Harald Grue. Foto: Thomas Vermes (ABC Nyheter)

Vil øke statens innsats

Per Harald Grue er også bekymret over fallende norsk kornproduksjon.

– Problemet er at vi har redusert kornarealene med 20 prosent fra 1990 til i dag. Det er ingen stimulans til kornproduksjon i tilbudet. Skal du stimulere til økt kornproduksjon og samtidig holde prisen på kraftfôr nede, måtte det skje via økte overføringer fra staten, mener Grue.

– Jeg er veldig skeptisk til en politikk som reduserer nivået på de statlige overføringene. Over halvparten av inntektsveksten har kommet i form av økte nasjonale priser. Det har ført til at prisforskjellene mellom Norge og EU har økt. Det er en viktig årsak til at vi får en stadig økning i importen, sier Grue.

Han peker også på at Norge har tollbeskyttelse på råvarer fra landbruket, men ikke på bearbeidede landbruksprodukter.

– Mye av importen er frihandel. Når stadig mer av kjøttforbruket er kjøtt i pizzaen, og pizzaen er frihandelsvare, skjer det noe med markedet, fremholder Per Harald Grue.

Personvernpolicy