Gjemnes-bonde driver etter Sylvi Listhaugs resept:Må kjøre traktor 1800 timer året - fordi bruket er så stort

GJEMNES I MØRE OG ROMSDAL (ABC NYHETER):

- Å drive gårdsbruk på 600-700 mål, med 65 melkekyr og 150 dyr i alt, gir nok arbeid til tre, men ikke inntekt. Så ble jeg igjen alene.

Her er bonden etter Sylvi Listhaugs hjerte:

John Eikenæs forteller hva som har skjedd siden han overtok familiebruket i Batnfjordsøra i 1980, en historie som kan gå rett inn i diskusjonen om årets jordbruksoppgjør:

Han startet med 140 dekar og 20.000 liter i melkekvote. Så slo han seg sammen med to andre i en samdrift. I 2003 bygde de et nytt stort fjøs, her midt mellom Molde og Kristiansund.

De kjøpte og leide grasarealer tilhørende ti-tolv nedlagte bruk i bygda. Det måtte til for å ha fôr til dyra og arealer å spre de store mengdene møkk på.

Ikke nok inntekt for tre

Men raskt endte det med at Eikenæs ble sittende igjen alene med bruket.

- Det var det med penga, da. Vi skrev timer da vi var tre. Det ble mer enn 6000 timer første året. Timelønna regna vi på én gang. Og det gjør vi ikke om igjen. Det var 60-70 kroner timen, forteller han.

Og legger til når vi besøker ham få timer før bruddet i jordbruksoppgjøret blir kjent:

- Nå jobber jeg oppimot 3500 timer i året.

Folk flest har omtrent det halve i normal arbeidstid.

Etter Sylvi Listhaugs hjerte

Saken fortsetter under bildet- Fabrikkbruk, sier noen om fjøset her. Det liker jeg ikke. Jeg kjenner hver ku, jeg, forteller John Eikenæs.

Det å slå sammen til stordrift slik Eikenæs har gjort, kunne fått landbruks- og matminister Sylvi Listhaug (Frp) til å nikke anerkjennende.

Hovedbudskapet i tilbudet hun ga i årets jordbruksoppgjør, var nettopp å framelske bruk som er minst så store som Eikenæs driver – eller gjerne det dobbelte.

Det kraftige dyttet i retning kjempebruk førte til at Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag tirsdag brøt årets jordbruksforhandlinger.

Men skal vi tro det Eikenæs forteller på en gråværsdag i Gjemnes, er ikke alt så rosenrødt ute i Vestlands-virkeligheten som på departementets tegnebrett i Oslo.

Modellen er heller ikke slik statsminister Erna Solberg har programerklært: At alle politikkområder skal være gjennomsyret av klimahensyn.

Les også: Listhaug omfordeler fra vanlige bruk til storbønder

Må tilbakelegge svære avstander

For John Eikenæs, og de to østeuropeiske arbeidstakerne han har måttet hyre, må kjøre traktor. Og kjøre. Og kjøre.

Driver jorda på 12 nedlagte bruk - i tillegg til eget. Rundt i Gjemnes - som andre steder - har mange gitt opp.

- Hvorfor det?

- Marka er spredt rundt hele bygda. Skal man få større arealer, må man klatte på jord der man kan få det, svarer Eikenæs.

- Jeg driver på et konglomerat av teiger, legger han til.

Hvor mange, har han ikke tall på. Men hver enkelt av dem må oppsøkes med traktor, gang på gang. Først for å kjøre ut kugjødsel. Så for å høste graset første gang. Kanskje må det spes på med noe kunstgjødsel eller mer kugjødsel en gang til. Så er det ny innhøsting.

Graset havner i rundballer, de kjente "traktoreggene", som før eller siden må kjøres inn.

- Traktorene har ikke kilometermåler, men timeteller. Jeg har fire traktorer, som i alt går 1800 timer per år. Et helt årsverk bare på traktor! utbryter John Eikenæs.

Kjøringa fram og tilbake gir neppe en god klimaprofil. Bilistene på E39, som deler Eikenæs-gården Myrå i to, er neppe entusiastiske over traktortrafikken heller.

Les også: Norsk geografi knuser Høyres håp for landbruket

Stordriftsfordel - eller -ulempe?

Saken fortsetter under bildetMøkkajobb: John Eikenæs må kjøre ut 3095 kubikkmeter kumøkk på kort tid nå på våren. Gjødselvogna han fyller opp, tar seks kubikk om gangen. Det blir det mange turer av rundt i bygda.

Stordrift gir stordriftsfordeler - skal vi tro statsråd Sylvi Listhaug og hennes departementsråd, forhenværende landbruksforsker og visegeneralsekretær i Bondelaget, Leif Forsell.

Men når utvidelsen til så mange dyr innebærer et fôrgrunnlag som er så spredt, opp til 25 kilometer unna, kan Eikenæs fortelle en annen historie.

Han kjører traktoren opp til den digre, utendørs møkkakummen bak storfjøset, pumper en gjødselvogn full og starter utkjøringa av ett - blant utallige lass.

- I våronna skal en gjødsle. Dette er det store problemet slik jeg ser det, fordi du har så mye jord langt borte. Etter vinteren rommer utekummen 3095 kubikkmeter. Og vogna tar seks kubikk. Du kan bare tenke deg hvor mange turer det blir, bemerker storbonden.

Må kutte svinger

Saken fortsetter under bildetKort tid å gjøre det på: Gjødselspredninga krever mye kjøring på utallige teiger.

- Utkjøringa av møkk må skje i løpet av kort tid, forklarer han.

- For å utnytte gjødselverdien, skal det helst regne litt – men ikke mye, for da kan du ikke kjøre ut på jorda. Så skal graset ha begynt å vokse, men ikke langt.

- Med så mye møkk som det blir av 150 dyr, må man ta snarveier som ikke er faglig ideelle. Du vet at du er nødt til å tømme møkkalageret. Da blir det kjørt ut for mye på de nærmeste teigene, kanskje for lite på de fjerne. Det er uheldig agronomisk sett, sier Eikenæs.

- Deretter må vi ut med kunstgjødsel seinere i sesongen. Kanskje må du sprøyte for å fjerne uønskede sorter. Så er det slått. Da presser vi rundballer, «traktoregg». De kan du lagre ute på jordet og kjøre inn hele året. Det blir i alt 2000 rundballer. Vi bruker seks per dag. Med traktoren kan jeg kjøre inn tre og tre, forteller han.

Doble bruket? - Nei, takk

Saken fortsetter under bildetDiesel-landbruk på E39: Ikke stor plass for møtende vogntog når John Eikenæs er på farta.- Nå skal regjeringa oppmuntre til større bruk og mer produksjon. Hvordan ser du for deg utvidelse?

- Jeg ville sette meg ned og tenke meg om. Jeg har drevet i 35 år og er en gammel kar, sier 57-åringen.

- Når jeg ser hvor mye kjøring det er, og hvor mange snarveier du må ta, er jeg skeptisk.

- Du har lært hvordan ting skal være. Så ser du dagene går, marginene for å få ut gjødsla blir kortere og kortere. Og gjødsla må ut. Det blir ikke bedre hvis du skulle dobla arealet, mener han.

- En bussjåfør har ikke lov til å kjøre mer enn visst antall timer. Men en bonde skal bare ha seg mer og mer jord. Og det betyr å kjøre mer! Jeg har holdt på siden 1980, blir 58 år og jobber altså 3300-3500 timer i året, sier Eikenæs.

Østeuropeere må til

Storbonden har mistet sine samdriftspartnere, men må ha arbeidshjelp.

- Utenlandsk arbeidskraft ble løsningen, forteller Eikenæs, som til enhver tid har to østeuropeere på bruket.

- Landbrukspolitikken skal blant annet bidra til å sikre bosetting i bygdene, sies det. Er ikke lokale ungdommer interessert i sysselsetting hos deg?

- Nei. Det er en konsekvens av økonomien i landbruket. Da jeg for noen år siden var leder i Gjemnes Bondelag, foreslo jeg en praktikantordning for ungdommer her. Det ble det ingenting av, sier Eikenæs.

- Jeg er jo stor. Men det er nå slik at jeg heller vil ha naboer enn å utvide sjøl, sier John Eikenæs.

- Skal jeg utvide, er jeg nødt til å få inn flere hender. Det er levende vesener man skal stelle, legger han til.

- Jeg vil ikke svartmale. Yrket er kjøle trivelig. Jeg skal ikke gå inn i politikken. Men hun (Sylvi Listhaug, red. anm.) har nå et problem med troverdigheta. Grepa hun tar, vil føre til at mange små detter av, spår Gjemnes-bonden, og avslutter:

- Da tror jeg ikke de små teigene blir dyrka mer. Og det gror fort igjen!