21 personer drept i Mariupol

Artikkelen fortsetter under annonsen

20 prorussiske separatister og en ukrainsk soldat skal være drept i sammenstøt i Mariupol i Øst-Ukraina. Samtidig provoserer Putin kraftig med sitt besøk på Krim-halvøya.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Ukrainas innenriksminister Arsen Avakov sier at 60 «terrorister» med automatvåpen angrep bygningen til det lokale politiet i Mariupol og forsøkte å ta over bygningen «uten noe krav i forkant», skriver KyivPost.

– Det var kamp inne i bygningen, som utviklet seg til et militært sammenstøt i full skala etter at det kom forsterkninger fra politiet og sikkerhetsstyrkene, skriver Avakov på sin Facebook-side. Ifølge ham ble 20 separatister drept og fire pågrepet, og på ukrainsk side ble én soldat drept og fem skadd.

Se video fra en av skuddvekslingene øverst i artikkelen.

Journalisten Paul Ronzheimer fra den tyske avisen Bild er på stedet, og han skriver på Twitter at det er grusomme scener som utspiller seg i byen.

Det ukrainske militæret har sendt flere pansrede kjøretøyer til Mariupol, som er en viktig industri- og havneby med om lag en halv million innbyggere.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Ukraina-konflikten inn i avgjørende fase

Fordømmer besøk

Ukraina fordømmer Russlands president Vladimir Putins Krim-besøk fredag. Putin fløy direkte til Sevastopol på Krim etter å ha markert seieren over de tyske nazistene i annen verdenskrig med en storstilt militærparade i Moskva.

Dette er presidentens første besøk etter den russiske annekteringen av ukrainske Krim.

I sin tale slår Putin fast at Russland har en historisk rett til Krim.

– 2014 vil stå igjen i historien som året da folk som bor her besluttet at de ville være sammen med Russland, og med det bekreftet de sin lojalitet til den historiske sannheten, sa han.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

NATO-sjef Anders Fogh Rasmussen liker ikke Putins besøk til Krim-halvøya.

– Vi anser fortsatt Krim som ukrainsk, og så vidt meg bekjent har ikke ukrainske myndigheter invitert Putin til å besøke Krim. Derfor synes jeg besøket hans er upassende, sa Fogh Rasmussen fredag.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Også USA kritiserer besøket, og sier det kan forverre situasjonen mellom Ukraina og Russland.

Les også: Symboltungt Putin-besøk på Krim provoserer

Avgjørende valg

En oppsiktsvekkende uttalelse fra Putin har samtidig skapt en viss optimisme for valget 25. mai. Samtidig som Putin ba separatistene i Øst-Ukraina om å utsette sin folkeavstemning om uavhengighet i regionene Luhansk, Donetsk og Slavjansk, ga han nemlig støtte til valget 25. mai.

Hvis Russland støtter gjennomføringen av presidentvalget i Ukraina om to uker og aksepterer utfallet, vil det gi valget langt større legitimitet. Valget anses som avgjørende for å få på plass et mer rettmessig styre i Ukraina etter vinterens maktskifte.

Til tross for Putins anmodning vil separatistene som har tatt kontroll over en rekke østukrainske byer, gjennomføre folkeavstemningen om hvorvidt regionene skal bli uavhengige av Ukraina. Regionale myndigheter erkjente fredag at de ikke har noen mulighet til å stanse avstemningen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Men hvis ikke engang Russland stiller seg bak folkeavstemningen, vil separatistene bli stående temmelig alene. Avstemningen er for lengst erklært ulovlig av Ukraina og vestlige land.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Utvider sanksjoner

Fredag diskuterte EU-ambassadørene å utvide listen over dem som skal rammes av sanksjoner etter Russlands annektering av Krim-halvøya, og de er i prinsippet enige om å føye til ytterligere 15 personer og fem selskaper fra Krim-halvøya på sanksjonslisten.

EUs utenriksministre skal ta den endelige avgjørelsen mandag, når de har sett hvilken utvikling den planlagte folkeavstemningen øst i Ukraina i helgen fører til.

I slutten av april avtalte EU å ilegge sanksjoner mot ytterligere 15 personer. USA og Canada innførte også flere sanksjoner mot Russland, blant annet mot sju personer og 17 selskaper med forbindelser til Vladimir Putin.

Blant de sju personene er Igor Setsjin, sjef for Russlands største oljeselskap Rosneft, som Statoil har flere samarbeidsprosjekter med.

Torsdag innførte Russland sanksjoner mot USA og Canada som svar på disse sanksjonene.