Forhandlinger i jordbruksoppgjøret

– Avstanden mellom næringa og staten er meget stor, både når det gjelder innretning og den økonomiske ramma, sier forhandlingsleder for jordbruket og leder for Norsk Bondelag, Nils T. Bjørke.

Til tross for avstanden ønsker jordbruket å forhandle med staten før et eventuelt brudd.

– Når vi likevel velger å teste forhandlingsviljen til regjeringen, er det fordi dette jordbruksoppgjøret er helt avgjørende for framtiden til bøndene og norsk matproduksjon, sier Bjørke.

Les også: Listhaug omfordeler fra vanlige bruk til storbønder

Forventer forhandlingsvilje

Jordbruket møtte staten fredag for å si at de vil forhandle om tilbudet Listhaug la fram tirsdag. Hun tilbød bøndene 150 millioner kroner mer enn i fjor, noe som ifølge Landbruksdepartementet utgjør en gjennomsnittlig lønnsøkning på 3,5 prosent. Bøndene krever ti ganger så mye.

– Vi forventer at regjeringen viser betydelig forhandlingsvilje, noe som er helt avgjørende for å komme fram til en jordbruksavtale, sier Merete Furuberg, leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag.

Bakgrunn: Her er Frps første jordbruks-tilbud

Mål om økt matproduksjon

Etter å ha gått igjennom forslaget fra regjeringen, mener jordbruket at forslaget ikke er i tråd med målet om å øke norsk matproduksjon. Det er ikke Landbruksdepartementet enig i.

– Tilbudet følger opp regjeringens og Stortingets mål om økt produksjon og landbruk over hele landet, sa departementsråd og forhandlingsleder for staten, Leif Forsell tirsdag.

Les også: Sylvi Listhaugs lik i lasten

I tillegg mener departementsråden at tilbudet legger til rette for færre statlige begrensninger i jordbruket og mer tilskudd til dem som lever av jordbruk på heltid.

– De fleste bøndene vil med dette oppleve en svakere inntektsutvikling enn andre grupper i det norske samfunnet. Et gjennomsnittlig gårdsbruk, som utgjør ryggraden i det norske landbruket, kommer dårlig ut i statens tilbud, mener Bjørke.

Les også: Landbruksministeren forberedt på mer bråk