Etterslep fra de rødgrønne, ifølge Erna Solberg:Flere flyktninger må henslepe dagene på asylmottak

Det kommer færre asylsøkere til Norge i år.

Men flere av dem som har måttet flykte fra sine hjemland og er blitt godkjent som flyktninger, har hopet seg opp på asylmottakene siden Høyre og Frp overtok regjeringsmakten 16. oktober i fjor.

I november 2013 satt 5434 flyktninger på asylmottak, trass i at de har blitt godkjent for å bli bosatt i en kommune. I mars hadde tallet økt til 5549.

Det går fram av Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI) sine månedlige bosettingsrapporter.

Les også: Færre asylsøkere til Norge i år

Erna Solberg: – Boliger er flaskehals

– Har du inntrykk av hvorfor det er så vanskelig å få kommunene til å si «ja takk» til å ta imot flyktninger, statsminister Erna Solberg?

– Det skyldes i hovedsak at kommunene har en viss kapasitet på boligmasse, introduksjonsordning og mottaksapparat, sier Erna Solberg til ABC Nyheter.

Hun forteller at dette problemet ikke er planlagt som tema på Høyres landsmøte som åpner på Gardermoen fredag.

– Det er alltid mange temaer man ikke har plass til, forklarer hun.

I perioden november til mars har myndighetene klart å redusere tallet på dem som har blitt godkjent, men ikke fått tildelt bostedskommune, fra 4401 til 4032.

Samtidig er det et økende etterslep blant dem som har fått tildelt en bostedskommune, men der det tar tid før kommunen er klar til å ta imot. I mars dreide det seg om 1517 barn og voksne som fortsatt måtte bo på asylmottak, mot 1033 i november 2013.

Les også: 32.700 flyktninger må ha sted å bo fram til 2017

Mange fler får bolig i år

– Kommunene har stort sett klart å bosette samme antall personer kontinuerlig over tid, sier Solberg, som så retter pila mot sine rødgrønne forgjengere:

– Når man da hadde noen år med veldig høy tilstrømning av asylsøkere under de rødgrønne, og veldig mange innvilgelser, så sitter vi igjen med en mismatch.

– Det er ikke sånn at kommunene bosetter færre, de har faktisk bosatt flere de første månedene i år. De har svart positivt på appellen fra regjeringen, sier Solberg.

Det blir dokumentert av tall fra IMDI: De tre første månedene i år fikk 1756 personer en bolig. Det er hele 35 prosent fler enn på samme tid i fjor.

– Ulik evne i kommunene

– Men jeg har stor respekt for kapasitetshindrene i kommunene. Vi jobber nå med spørsmålet om vi kan finne andre og raskere måter å gjøre bosetting på, understreker Høyre-lederen.

– Hva så med penger – kan kommunene føle seg trygge på at staten dekker alle deres kostnader med flyktninger?

– Vi har økt introduksjonsstønad i år, i flere runder. Men vi klarer ikke å se noen sammenheng mellom økt stønad og mer bosetting i kommunene, svarer Solberg.

– Men kan kommunene være trygge på at staten vil dekke alle deres kostnader som følger med bosetting av flyktninger?

– Vi har veldig gode tilskuddsordninger. Det vil oppleves av noen at de ikke dekker nok, av andre at de gir overdekning, sier statsministeren - som jo også har en fortid som kommunalminister.

– Vi har tidligere sagt at noen kommuner klarer å drive informasjonsordninger og annet mye rimeligere og med bedre resultater enn andre kommuner. Du vil få ulike bilder fra ulike kommuner. Du kan gjøre mye for å integrere i en kommune, du kan gjøre lite. Det vil også påvirke kostnaden, sier Erna Solberg.

– Pengene strekker ikke til

Nina Gran, som er spesialrådgiver for integrering i kommunenes interesseorganisasjon KS, slår fast at statlige tilskudd ikke dekker alle kommunenes utgifter.

– Hovedårsaken til økningen av flyktninger som trenger bolig, er rask behandling i UDI, og at det ble en topp i tilstrømningen i fjor, sier hun til ABC Nyheter.

– Vi fikk bosatt mange fler enn før i 2013, nesten 6600. I år har vi faktisk snart 7800 plasser i kommunesektoren. Likevel må vi ha i hvert fall 2000 plasser til for å nå målet i år, forteller Gran.

– Erna Solberg sier at de økonomiske støtteordningene er blitt kraftig forbedret. Dekker staten nå kommunenes kostnader med å ta imot flyktninger?

– Integreringstilskuddene økte bra fra i fjor til i år, men er lavere enn utgiftene, svarer Gran.

– Men det viktigste er mangelen på boliger. Husbanken gir tilskudd til å bygge utleieboliger. Det tilskuddet vil de øke fra 20 til 40 prosent av boligenes verdi. Resten må kommunene betale. De får da rimeligere kommunale utleieleiligheter. Boligene blir jo etter hvert ledige til andre vanskeligstilte når flyktningene får seg vanlig bolig i markedet, sier Nina Gran.