Statens tilbud i jordbruksoppgjøret:Listhaug omfordeler fra vanlige bruk til storbønder

Mesteparten av de dyrkede arealene i Norge dreier seg om relativt små arealer på under 250 dekar. Og flesteparten av gårdene med husdyr har - som følge av et mangeårig ønske, kombinert med geografien i Norge - relativt få dyr.

Nå blir alt utenom de største brukene fratatt betydelige tilskudd fra staten, som overfører pengene til storbøndene.

Det går fram av statens tilbud i jordbruksoppgjøret, som ble lagt fram tirsdag.

Det kan gi dramatiske følger med brakklegging, frykter leder i Norges Bondelag, Nils T. Bjørke. Frykten hans blir bekreftet av forskning som viser at det ikke er praktisk mulig å slå sammen til de storbrukene Høyre og Frp legger opp til i årets jordbruksoppgjør.

Les: Norsk geografi knuser Høyres håp for landbruket

Fire av fem skal tape penger

Se hva som skjer dersom H-/Frp-regjeringens tilbud, som ble lagt fram tirsdag, går gjennom i Stortinget:

Arealtilskudd for å dyrke grovfôr, altså gras:

Halvparten av Norges samlede areal på 6 millioner dekar er på under 250 dekar og ligger i Sone 5, som strekker seg fra Vest-Agder til Nord-Trøndelag. De som dyrker disse arealene, skal fratas 25 kroner per dekar, nesten 10 prosent av tilskuddene.

Det samme skjer i samtlige soner, men med ulike satser. Pengene staten trekker inn, fordeles så ut med økte tilskudd til det mindretallet av norske bruk og grasarealer på over 250 dekar. Det dreier seg om 1,14 millioner dekar som tilgodesees, mens den typiske norske grasdyrkeren skal få redusert økonomi.

Grønnsaksdyrkere sør for Nordland som har under 80 dekar, skal fratas 200 kroner av dagens 550 kroner i tilskudd per dekar. De som har over, har til nå ikke fått tilskudd for det overskytende. Nå skal de ha 1650 kroner per dekar.

Tilsvarende for frukt: De under 40 dekar fratas 300 av sine 1000 kroner i tilskudd per dekar. De over, går fra null til 700 kroner.

Les også: 1.350 millioner skiller bøndene og staten

Så var det sauen

Et gjennomsnittlig sauebruk i landet har ca. 50 vinterfôra dyr nå.

Deres sats per dyr skal ned fra 1326 til 800 kroner. De mellom 51 og 101 dyr skal fratas 270 av dagens 1070 kroner per dyr. Opp til 200 dyr mister 97 av dagens 347 kroner i dyretilskudd.

Men bonden som har over 200 sauer, skal få 40 kroner mer for hvert dyr, i tillegg til dagens 210. Mest gass gir Listhaug & Co. for sauebønder over 300 dyr. De får ikke tilskudd i dag, men skal nå få 250 kroner.

På melkekyr og andre produksjoner øker staten bunnfradraget. Det betyr at et større beløp enn før trekkes fra tilskuddet som ellers ville blitt utbetalt.

Den stupende kornproduksjonen

Fra før har det utløst uro at norske kornarealer har blitt sterkt redusert med åra.

Nå går staten inn for å redusere arealtilskuddene på korn i de beste områdene fra 123 til 110 kroner per dekar til bruk med mindre enn 800 dekar. Bonden som har mer, vil få et påslag på 8 kroner.

Eksemplene finnes bakerst i Statens tilbud

Les også: Sjokktall for tap av kornåkre i Norge i 2013

– Det får de bestemme selv

– Hvor mange melkekyr bør unge satse på å ha, for å være trygg på å investere, dersom de skal ta hensyn til signalet fra dette første av den nye regjeringens tilbud, Leif Forsell?

- Jeg vil overlate til dem å finne ut hva de har lyst til, svarer statens forhandlingsleder Forsell på ABC Nyheters spørsmål.

Bondelagsleder Nils T. Bjørke er bekymret for det som skjer både med areal- og husdyrtilskuddene:

- De som har vanskelige og små arealer, vil tape penger på dette. Da vil det lett føre til at de gir opp.

- Hva vil nå skje med slagordet om å «ta hele Norge i bruk» og utnytte norsk grasvekst til fôr?

- Slik det ligger her, er jeg redd mange vil si at «dette gidder jeg ikke lenger». Neste generasjon vil ikke investere. De snakker om at brukene skal vokse. Men arealene er nå som de er i Norge, bemerker Bjørke.

– Bare store bruk ikke mulig

En oversikt ABC Nyheter har fått fra Norsk institutt for skog og landskap (Skog og landskap) viser at det ikke blir så lett i det kuperte norske landskapet å få regjeringens modell til i praksis:

• 20 prosent av norske kornarealer ligger på åkerlapper på under 24 dekar (drøyt tre fotballbaner).
• For dyrking av gras til beite og fôr er den geografiske oppdelingen enda mer ekstrem. 50 prosent av landets engarealer er spredt på jordstykker på under 18 dekar.

(se kurvene nederst i artikkelen)

- Det betyr at mange steder i landet, særlig på Vestlandet og Sørlandet, er det veldig små stykker. Større redskaper betyr at marginale arealer blir enda mer marginale, sier seniorrådgiver Grete Stokstad i Skog og landskap til ABC Nyheter.

- Når teigene i tillegg ligger langt fra hverandre, blir det mer transporttid, og transporten gir en større del av kostnaden, legger hun til.

- Men stadig større gårdsbruk gir mer effektiv og billig drift, sies det?

- Våre kart viser at det i store deler av landet er begrensede muligheter for å slå sammen små åkre og enger, svarer Stokstad.

Saken fortsetter under bildetAvstand mellom teori og praksis? Her er fordelingen av norske korn- og grasarealer ut fra størrelse på teigene, laget av Skog og landskap..