Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Mange representanter fra de rødgrønne partiene argumenterte sterkt for at Stortinget burde sluttet opp om én nynorsk- og én bokmålsgrunnlov kledd i helt moderne språkdrakter.
Men i stedet ble det enighet om et kompromiss. Det innebærer at en helt moderne, nynorsk versjon av Grunnloven fikk Stortingets bifall sammen med en bokmålsversjon med bare begrensede endringer.
– Vi havner derfor i en situasjon hvor nynorskversjonen blir den allment tilgjengelige, og hvor folk i Groruddalen og på Grønland begynner å lese nynorsk, sa stortingsrepresentant Rasmus Hansson fra Miljøpartiet De Grønne.
Han henviste til to innvandrertette områder i Oslo hvor nynorskbruken garantert er svært begrenset.
– Vi kan komme i en situasjon hvor nynorskversjonen er den som blir brukt fordi den er lettere å lese og forstå for politikere og andre lesere, sa saksordfører Per Olaf Lundteigen (Sp).
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenBåde han og SVs Karin Andersen kalte kompromisset lite elegant.
Men nynorskforkjemperne i Noregs Mållag kan se på vedtakene som en dobbel seier: Ikke bare foreligger Grunnloven nå også på nynorsk – nynorskversjonen er også den mest moderne.
– Jeg tror det må bety at folkeversjonen blir nynorskversjonen, sier leder Marit Aakre Tennø i Noregs Mållag til NTB.
Hun viser til en rekke eksempler i mediene den siste uken på at nynorskversjonen nå er mer forståelig enn bokmålsversjonen.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenLes også: Raja snur i språkstrid – trygler Høyre om å følge etter
– Skal en forstå og kunne være med på å diskutere Grunnloven, må en i fremtiden lese nynorskversjonen. For Mållaget er det en fin ting, sier Tennø.
Hun understreker også at saken er en viktig oppfølging av likestillingen mellom målformene som ble vedtatt i 1885.
Artikkelen fortsetter under annonsenDirektør Arnfinn Muruvik Vonen i Språkrådet ønsker ikke å ha noen formening om hva Stortingets beslutning vil ha å si for bruken av de to versjonene av Grunnloven.
– Det er viktig og positivt at vi nå får moderniserte versjoner på både bokmål og nynorsk. Det er en fin markering av at vi har to likestilte målformer i landet, sier han til NTB.
Etter en lang og rotete debatt kom stortingspartiene mandag kveld frem til en bred enighet i den betente språkstriden. Men partiene fortsatte tirsdag å argumentere heftig for sine opprinnelige standpunkter.
Arbeiderpartiet, SV, Senterpartiet og De Grønne har tatt til orde for to parallelle og helt moderniserte versjoner av Grunnloven. Ett viktig argument for disse partiene er at dette i størst grad vil gjøre Grunnloven tilgjengelig for folk flest.
Høyre og Venstre har for sin del argumentert for å beholde grunnlovstekstens språk i stor grad uendret. Men Michael Tetzschner mener vi nå likevel får en «konservativ, verdig modernisering av Grunnloven».
Artikkelen fortsetter under annonsenVenstres Abid Raja var imidlertid lite fornøyd med kompromisset og kalte det «lite ærefullt».
KrF la ikke skjul på at partiet gikk bort fra sitt standpunkt om ikke å endre Grunnloven for å få tilslutning til nye grunnlovsparagrafer om menneskerettigheter. KrFs Hans Fredrik Grøvan kalte dette en «prinsipielt begrunnet pragmatisme».
