Meny

Statens første tilbud i jordbruksoppgjøret:

1.350 millioner skiller bøndene og staten

For første gang: Frp-statsrådene Sylvi Listhaug (til venstre) og Siv Jensen med hånda på jordbruks-rattet. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix.
For første gang: Frp-statsrådene Sylvi Listhaug (til venstre) og Siv Jensen med hånda på jordbruks-rattet. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Landbruksminister Sylvi Listhaug tilbyr bøndene en ramme på 90 millioner kroner. Sammen med 60 millioner i restmidler fra i fjor, utgjør det en tiendedel av bøndenes krav. – Tilbudet er kritisk lavt, sier lederen i Norges Bondelag.
Dette er jordbruksoppgjøret:

Unikt: Bøndene i Norge har en unik ordning ved at de hvert år kan forhandle om inntektsmuligheter for seg som selvstendig næringsdrivende.

Priser og tilskudd: Jordbruksavtalene inneholder tilskudd fra staten, som har ligget på ca. 11 milliarder kroner i året, samt må for prisene skal få for de viktigste produktene. Dessuten blir partene uformelt enige om spesielle skattevilkår. Tollsatser som sikrer at målprisene kan tas ut, ligger i bunn.

Timeplanen: Årets jordbruksoppgjør starter 25. april. Da overleverer Norsk Bonde- og Småbrukarlag og Norges Bondelag sine krav til staten. Svaret fra staten kommer 6. mai. Forhandlingene må være ferdige til 17. mai.

Les om jordbruksoppgjørene hos Landbruks og matdepartementet

Les om jordbruksoppgjøret hos Norges Bondelag

Staten tilskudd til norsk landbruk økes ikke, men reduseres med 250 millioner. Men tilbudet legger opp til å øke bøndenes priser med 340 millioner kroner, viser statens tilbudsdokument.

– Tilbudet er kritisk lavt. Når Stortinget har gitt regjeringen i oppdrag å øke norsk matproduksjon og å styrke lønnsomheten i næringa, er dette overraskende, sier leder i Norges Bondelag, Nils T. Bjørke.

Ettert det ABC Nyheter erfarer vil bøndenes organisasjoner likevel ikke bryte umiddelbart, men sondere med staten i ytterligere noen dager.

Bondeorganisasjonene hevdet også at de hadde lagt inn klimaprofil i sitt krav til årets oppgjør. Det savner de i tilbudet:

– Statsminister Erna Solberg har sagt at klima skal gjennomsyre alt av politikk fra denne regjeringen. Dette tilbudet tar ikke det på alvor. Regjeringen legger blant annet opp til en stor omfordeling av midler fra mange små gårdsbruk til noen få store, sier han videre.

– Det vil gjøre det vanskelig å holde landets jordbruksarealer i drift i framtida, og å øke produksjonen av mat på norske ressurser.

Les også: Smil før storm i jordbruksoppgjøret

10.000 til bonden, 15.000 til arbeideren

Ramma vil med dette øke med 3,5 prosent, opplyser Landbruks- og matdepartementet.

Det tilsvarer snaut 10.000 kroner på et gjennomsnittlig årsverk, forteller statens forhandlingsleder, departementsråd Leif Forsell.

En industriarbeider vil med samme prosenttillegg oppnå 50 prosent mer, nemlig 15.000 i lønnsøkning ifølge tall fra Teknisk beregningsutvalg (TBU).

Statens forhandlingsleder Leif Forsell avviser imidlertid at man kan sammenlikne disse størrelsene. Det er landbrukets organisasjoner uenig i.

Les også: Ap lover ikke like mye penger til bønder, som til andre

Historisk mange forenklingstiltak

Aldri før har staten foreslått så mange forenklingstiltak i statens tilbud, som i år. Blant annet heves taket for hvor mye melk et gårdsbruk får produsere. Dette kvotetaket heves til 1,2 millioner liter.

Begrensninger som gjelder samdrifter, fjernes også. Et omstridt forslag om å kunne selge melkekvoter fra ett fylke til et annet, skyver Listhaug foran seg. Det skal utredes fram mot 2015.

Ifølge statens tilbud skal målprisen på melk opp med 15 øre. Storfe- og geitekjøtt skal gi 5,05 kroner mer kiloen til bonden. Matkornprisen øker 5 øre.

For kornbonden betyr det at nettoen går ned. Ifølge Norsk Bonde- og Småbrukarlag øker kostnadene nemlig med 10 øre per kilo.

Statens egne tall viser at et kornbruk på f.eks. 337 dekar, vil tape 21.100 kroner for et årsverk. Drøyt 700 dekar på Østlandet må produseres for 17.700 kroner mindre enn nå.

Les også: Listhaug forberedt på mer bondebråk

Furuberg: – En provokasjon

- Statens tilbud er en provokasjon, sier en indignert leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Merete Furuberg, om tilbudet.

- Alle som er med i forhandlinger og opplever at tilbudet er ti prosent av kravet, vil oppleve det som en provokasjon. Og staten satser minus 250 millioner kroner på det som er så viktig - mat. Er ikke det en provokasjon? utbryter hun.

- Statsråden har reist landet rundt og snakket om rekruttering, økt inntekt og økt matproduksjon. Når tilbudet tar fra de mange og gir til de få, sier det seg selv at vi vil bruke mindre av norske arealer, sier Furuberg.

Les også: Bøndene fikk halv inntektsvekst i 2013

Vinnerne

Vinnerne blir samdrifter med 43 kyr, som øker inntektene fra 391.000 med 30.800 kroner, og sauebruk med 257 dyr, som vil få et påslag på 44.800 kroner.

Under den rødgrønne regjeringen varierte ramma for statens tilbud i jordbruksoppgjørene mellom 580 og 1600 millioner kroner, viser en oversikt i Nationen.

Av dette utgjorde økte tilskudd fra staten mellom 235 og 440 millioner kroner.

- Dette er et godt og framtidsretta tilbud, framholder imidlertid departementsråd Leif Forsell, som i sin tid markedsførte også rødgrønne tilbud med samme positive vinkling.

- Vi forhandler endring fra tidligere. Når jordbrukets samla inntekter er på 40 milliarder, blir ikke avstanden mellom tilbud og krav så stor, bare 3 prosent, sier han.

- Staten har et veldig godt tilbud for klimahensyn. God agronomi og effektiv matproduksjon er det beste for klimaet, sier Leif Forsell.

Saken er oppdatert

Les statens tilbud

Les kravet fra Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag


Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus