Listhaug dobler grensen for kyllingproduksjon

Det har vært mye kakling om landbrukspolitikken etter regjeringsskiftet, men nå har Frp-statsråd Sylvi Listhaug endelig fått gjennomslag for en ønsket liberalisering.

Støtten fra Venstre gir flertall for en dobling av grensene for konsesjonsfri drift fra 140.000 til 280.000 slaktekyllinger per år. Forskriftsendringene skal tre i kraft i løpet av året og krever formelt ikke Stortingets godkjenning.

– Mange som driver i denne bransjen, er underlagt en form for tvungen deltid ved at de blir pålagt å drive i mindre omfang enn de ønsker. Nå vil mange få sjansen til å leve av å være bonde, sier Listhaug til NTB.

Kritisk

Landbruksministeren presenterte de nye reglene sammen med Høyres Ingunn Foss og Venstres Sveinung Rotevatn i Rogaland 1. mai. KrFs landbrukspolitiske talsperson Line Henriette Hjemdal holdt seg unna.

– Vi er ikke motstandere av å øke grensene for kyllingproduksjon, men mener nok at Venstre og regjeringspartiene her har tatt for mye Møllers tran, sier Hjemdal til NTB.

Hun frykter at en dobling av antallet slaktekyllinger vil gå på dyrehelsen løs.

– Det sier seg selv at det blir vanskeligere for den enkelte bonde å sørge for god dyrevelferd. Dessuten er det mangel på spredningsareal for hønsemøkk flere steder i landet, noe som er et stort problem for miljøet, sier KrF-representanten.

Dersom landbruksministeren hadde moderert seg og ikke økt grensene så mye som hun nå gjør, ville KrF også ha støttet endringene.

– Vi mener grensen burde gå ved ett årsverk, sier Hjemdal. Det vil si rundt regnet 250.000 slaktekyllinger.

Delt syn

Mens Kjøtt- og fjørfebransjens landsforbund er positiv til de varslede endringene, er Norges Bondelag kritisk.

– Det viser at det ikke er enighet om alle spørsmål i landbrukspolitikken. For regjeringen er det viktig å behandle bøndene som selvstendig næringsdrivende og gi dem muligheten til økt lønnsomhet og økt selvbestemmelse, sier Listhaug.

– Større enheter og bedre utnytting av eksisterende anlegg vil gi lavere kostnader og gi grunnlag for lavere pris til forbruker, legger hun til.

Dyrevernalliansen frykter i likhet med KrF at en dobling av konsesjonsgrensene vil kunne gå ut over kyllingenes velferd. Til dette svarer Listhaug at regelverket skal strammes inn.

– De som driver dårlig og i strid med regelverket, må redusere mer av produksjonen enn dagens regler legger opp til. At en bonde kan drive på heltid gir dessuten større muligheter til å se etter dyrene, sier Listhaug.

– Å sørge for tilstrekkelig spredningsareal for hønsemøkk er den enkelte bondes ansvar. Det er dessuten ikke anledning til å produsere mer kylling enn slakteriene vil ta imot, fordi produksjonen er kontraktsbasert, tilføyer hun.