– Graviditetshormon kan gi bedre effekt av MS-behandling

Det er ikke ukjent at kvinner med ulike kroniske sykdommer kan oppleve å føle seg bedre under graviditeten. Dette gjelder blant annet MS-syke kvinner, som kan oppleve mindre symptomer av sykdommen mens de går gravide.

Nå har forskere ved University of California i Los Angeles (UCLA) testet behandling av MS-syke kvinner med en kombinasjon av MS-medisinen Copaxone og et tilskudd av hormonet østriol.

Østriol er et kvinnelig kjønnshormon som produseres i store mengder i morkaken under svangerskapet.

Resultatene av den innledende studien, som inkluderte 158 kvinner, viser at kvinnene som fikk kombinasjonen hadde bedre nytte av behandlingen enn kvinner som fikk Copaxone i kombinasjon med placebo (narrepille), skriver universitetet i en pressemelding.

Færre sykdomsepisoder

Kvinnene som deltok i studien hadde såkalt relapserende-remitterende MS, som innebærer at symptomene på sykdommen opptrer i episoder med forverringer, mens de har få eller ingen symptomer ellers. Dette er en av de vanligste formene for MS og kan gi permanente skader som tap av synet, lammelser og kognitive problemer.

Etter 12 måneder med behandlingen hadde kvinnene som fikk kombinasjonen av medisinen og hormonet 47 prosent mindre sykdomsepisoder enn dem som bare fikk medisinen.

I tillegg viste tester at de som fikk hormonet sammen med medisinen gjorde det bedre på kognitive tester enn kvinnene i kontrollgruppen som fikk medisin og placebo.

Etter to år med behandlingen så forskerne også fremskritt i placebo-gruppen, men forbedringen var ikke like stor som hos kvinnene som fikk medisinen og hormonet.

Verken forskerne som gjennomførte testene, eller kvinnene selv, visste hvem som faktisk fikk hormonet.

Les også: – Jeg har akkurat blitt diagnostisert med MS

Vanlig legemiddel og hormontilskudd

Copaxone er et av de vanlige legemidlene som brukes mot MS også i Norge. Ifølge reseptregisteret brukes det årlig av om lag 1300 personer her til lands.

Østriol er vanlig å gi som tilskudd til kvinner i overgangsalderen.

– Resultatene er veldig lovende og spennende, sier nevrolog Dr. Rhonda Voskuhl, som har ledet studien, i pressemeldingen.

– Per i dag virker MS-medisiner ved at de reduserer immunangrep på hjernen, men ingen av dem beskytter hjernen. Østriol er spesielt lovende fordi behandlingen ser ut til både å redusere angrepene og beskytte hjernen direkte.

Hun mener det er en todelt effekt; en betennelsesdempende som reduserer angrepene og en som beskytter nervecellene slik at hjernen tar mindre skade ved et angrep.

I tidligere forskning som forskeren har gjennomført på mus, så østriol ut til å reparere hjerneceller ved å øke tilknytningen mellom nevroner, som førte til bedre kommunikasjon mellom cellene.

Les også: Mangel på sollys kan gi økt MS-risiko

– Viktig at pasienter forteller og leger lytter

I flere tiår har MS-pasienter fortalt legene sine at de har hatt færre MS-symptomer under graviditeten. Etter hvert ble denne beskyttende effekten beskrevet i et vitenskapelig dokument i 1998.

– Dette viser at det er viktig at pasienter forteller om sine erfaringer til legen - og at vi leger lytter, sier nevrologen i pressemeldingen.

Allerede i 1996 begynte Voskuhl med forskning der hun og kollegene gjennom dyreforsøk etter hvert identifiserte at det var østriol som hadde en beskyttende effekt mot MS.

Kvinner produserer svært lite østriol utenom svangerskapet, men produksjonen skyter i været når de blir gravide. Man antar at hormonet bidrar til å undertrykke gravide kvinners immunsystem, slik at kroppen ikke skal behandle fosteret som en skadelig «inntrenger».

Voskuhl har en teori om at hormonet også beskytter den sårbare fosterhjernen, som er under utvikling, mot potensielle skader.

I 2002 gjennomførte forskerteamet en pilotstudie, der ti kvinnelige MS-pasienter, som ikke var gravide, fikk tilskudd av østriol. Kvinnene fikk betydelig mindre lesjoner i hjernen, som er typiske for MS.

Nå er forskerne i gang med en større studie der de håper å bekrefte funnene fra den ferske studien.

Se video øverst i artikkelen.

Mer om MS:

Multippel sklerose (MS) er en sykdom som angriper nerveceller i hjernen og ryggmargen (sentralnervesystemet).

Nervecellene i sentralnervesystemet er omgitt av et fettstoff som kalles myelin. Myelin beskytter nervetrådene (som isolasjonen rundt elektriske ledninger), og gjør at elektriske nervesignaler går raskt og i riktige baner.

Multippel sklerose angriper myelinet, noe som forstyrrer nervesignalene og tilslutt ødelegger nervecellene.

Dette kan forstyrre funksjonen i hjernen på ulike måter, med stor variasjon fra pasient til pasient.

Men det er også noen fellestrekk og noen typiske sykdomsmønstre som etter hvert viser seg.

Om lag 8000 nordmenn lever med sykdommen. Den gjennomsnittlige alder ved diagnose er cirka 30 år, men typisk starter sykdommen en gang mellom 15- og 30-årsalder.

Kvinner rammes dobbelt så ofte som menn.

(Kilder: NHI.no og MS.no)