Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Unikt: Bøndene i Norge har en unik ordning ved at de hvert år kan forhandle om inntektsmuligheter for seg som selvstendig næringsdrivende.
Priser og tilskudd: Jordbruksavtalene inneholder tilskudd fra staten, som har ligget på ca. 11 milliarder kroner i året, samt må for prisene skal få for de viktigste produktene. Dessuten blir partene uformelt enige om spesielle skattevilkår. Tollsatser som sikrer at målprisene kan tas ut, ligger i bunn.
Timeplanen: Årets jordbruksoppgjør starter 25. april. Da overleverer Norsk Bonde- og Småbrukarlag og Norges Bondelag sine krav til staten. Svaret fra staten kommer mellom 5. - 7. mai. Forhandlingene må være ferdige til 17. mai.
Les om jordbruksoppgjørene hos Landbruks og matdepartementet
Les om jordbruksoppgjøret hos Norges BondelagBøndenes organisasjoner krever en inntektsvekst på gjennomsnittlig 35.000 kroner for ett års arbeid i jordbruket. Det vil utgjøre 1,5 milliarder kroner.
Det går fram av kravet lederne Knut T. Bjørke og Merete Furuberg overleverte klokka 11 fredag til statens forhandlingssjef, departementsråd Leif Forsell i Landbruks og matdepartementet.
Målet er å redusere det store inntektsgapet landbrukets folk sliter med.
Et årsverk i jordbruket ble i 2013 betalt med 284.100 kroner, mot en industriarbeiderlønn på 419.800 kroner.
Les også: Ny duell mellom Listhaug og bøndene
Ifølge bøndene skal dette dekkes med 965 millioner kroner i statlige overføringer. Prisøkninger til bonden skal utgjøre 365 millioner kroner.
Det vil ifølge organisasjonene utgjøre 20 øre per dag for maten.
På forhånd har landbruks- og matminister Sylvi Listhaug (FrP) sagt i NRK at hun ikke ønsker å tilby noen som helst økning.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen- Det ser jeg på som et arbeidsuhell, kommenterer Merete Furuberg. Hun og Nils T. Bjørke forventer reelle forhandlinger.
Tidligere har Frp krevd kutt i jordbruksavtalen på flere milliarder kroner. Nå skal Listhaug gjennomføre sitt første jordbruksoppgjør som ansvarlig statsråd - uten at regjeringspartiene Frp og Høyre har flertall i Stortinget.
Les også: Ap lover ikke like mye penger til bønder, som til andre
I 2013 lød kravet på 2 milliarder og en inntektsvekst på 46.000 kroner per årsverk. Fasiten ble 1270 millioner kroner.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenFjorårets avtale slår ut på årets bondeinntekter, fordi de økte prisene først slo inn i fra 1. januar. Allerede før organisasjonene får avtalt noe som helst, vil inntektene per årsverk øke med 21.600 kroner.
- Er det da grunn til å kreve nye 35.000 kroner, generalsekretær Per Skorge i Norges Bondelag?
Artikkelen fortsetter under annonsen- Vi hadde en reduksjon av inntektsgapet i forhold til andre yrkesgrupper i avtalen i fjor, noe som gir utslag i det året vi nå er inne i. Men vi har fortsatt stor inntektsavstand til andre grupper. Målet er å ha konkurransedyktige økonomiske rammebetingelser som gjør at vi får rekruttering og økt matproduksjon framover, sier Skorge til ABC Nyheter.
- Dette tillegget vil vise ungdommen at det er verdt å fortsette, sa Nils T. Bjørke på en pressekonferanse etter at kravet ble overlevert.
- Vi vet at jordene og beitene våre ikke kan flyttes. Når Stortinget og regjeringa vil øke norsk matproduksjon betinger det et landbruk over hele landet. Jordbrukets krav viser hva som skal til for å nå dette målet, sier leder for Bondelaget, Nils T. Bjørke, i en pressemelding.
- Av samme grunn krever vi å øke midlene til drenering og støtten til hold av husdyr som er basert på fôr i form av gras, ser leder i Bonde- og Småbrukarlaget, Merete Furuberg.
Artikkelen fortsetter under annonsenDe kan slå i bordet hva statsråd Listhaug sa i Stortinget 11. desember i fjor:
- Regjeringens mål er et aktivt landbruk over hele landet. Dette betyr at vi kommer til å ha støtteordninger som tar høyde for det.
Artikkelen fortsetter under annonsen- Jeg vil honorere jordbruket for å ha fremmet flere interessante forslag. Men et hovedspørsmål er rammas størrelse og finansieringen av denne, sa statens forhandlingsleder Leif Forsell etter å ha fått kravet.
- Jordbrukets krav er veldig høyt. Jordbruket krever dobbelt så mye i inntektsvekst fra 2014 til 2015, som i lønnsoppgjørene, fulgte han så på.
- Og måten organisasjonene vil finansiere dette på, er spesiell. Det skjer i stor grad i form av økte budsjettoverføringer. Statsbudsjettet har i 2014 en ramme på 14,4 milliarder i overføringer før jordbruket nå krever omtrent 1 milliarder, sier Forsell.
Artikkelen fortsetter under annonsenHan opplyser at staten vil komme med sitt tilbud 6. mai.
Les kravet fra Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag her
Det Forsell særlig karakteriserer som «interessante» forslag fra bondeorganisasjonene, er deres forslag til forenklinger og fjerning av noen typer tilskudd i den kompliserte jordbruksavtalen.
For første gang kommer forslag til slikt i betydelig omfang, fra bøndene selv. De vet at Stortinget og regjeringen har sagt fra at forenkling må til.
Blant annet vil de fjerne Særskilte tiltak til miljøtiltak i landbruket (SMIL) og legge pengene inn i det som heter Regionalt miljøprogram. SMIL innebærer at 230 millioner kroner skal fordeles i 428 kommuner. Dette krever mye administrasjon og oppfølging, som nå spares inn.
Så foreslår organisasjonene at arealtilskuddene til dyrking av gras blir like store uansett areal. I dag senkes satsen over 250 dekar, for å småbruk en kompensasjon for deres ulemper. I stedet blir disse pengene overført til økte tilskudd til små husdyrbesetninger.
– Forenklinger vil komme både bonden og forvaltningen til gode, framholder Nils T. Bjørke.
Artikkelen er oppdatert
