Arbeiderpartiets nye landbrukspolitiske plattform:Ap lover ikke like mye penger til bønder, som til andre

Vakte begeistring, men: Jonas Gahr Støre, Else-May Botten og Knut Storberget høstet lovord for Arbeiderpartiets nye landbrukspolitikk. Men den betyr ikke at bøndene skal få like mye i "påsan" som andre i årene som kommer. Foto: Thomas Vermes/ABC Nyheter.
Vakte begeistring, men: Jonas Gahr Støre, Else-May Botten og Knut Storberget høstet lovord for Arbeiderpartiets nye landbrukspolitikk. Men den betyr ikke at bøndene skal få like mye i "påsan" som andre i årene som kommer. Foto: Thomas Vermes/ABC Nyheter.
Artikkelen fortsetter under annonsen

Arbeiderpartiet lover inntektsutvikling til bønder på lik linje med andre yrkesgrupper. Men ikke like mye penger.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Landbrukspolitikken må utformes slik at yrkesutøverne i landbruket sikres en inntektsutvikling og sosiale vilkår på linje med andre grupper.

Det skriver Arbeiderpartiet i sin nye landbrukspolitiske plattform, som næringspolitisk talskvinne Else-May Botten, finanspolitisk talsmann Jonas Gahr Støre og landbrukspolitisk talsmann Knut Storberget presenterte i Oslo torsdag.

Les: - Arbeiderpartiet har skjønt det!

For tidlig jubel?

Bondeorganisasjonene jublet - men kan ha jublet for tidlig når det gjelder innektsutvikling.

For landbrukspolitisk talsmann Knut Storberget bekrefter på spørsmål fra ABC Nyheter, at Ap holder fast på sin definisjon av inntektsutvikling:

Det skal forstås som like store tillegg i prosent, ikke i kroner.

Les også: Bøndene fikk halv inntektsvekst i 2013

Storberget: – Det må vi leve med

Siden gjennomsnittsinntekten til bøndene utgjør 2/3 av industriarbeidernes, vil andre hvert år få større kronetillegg, enn landbrukets folk. Dette vil automatisk øke inntektsgapet år for år.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Knut Storberget, striden om inntektsutviklingen i landbruket skal følge samfunnet for øvrig i kroner, slik bondeorganisasjonene krever, eller prosent slik dere ønsker, har vært lang. Er det noe nytt i den landbrukspolitiske plattformen dere nå legger fram?

– Nei, vi må leve med den debatten, svarer partiets fremste landbrukspolitiker.

– Inntektsutvikling er også avhengig av hvor produktiv du er. Øker kvotene for samdrift, kan det hende at produktivitetn og lønnsomheten øker. Klarer vi å produsere rimelig korn til kraftfôr, vil det også påvirke inntektene i kjøttproduksjonen, utdyper Storberget.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Enkel regning, økende gap

– Men inntektsmålet som fastsette i jordbruksoppgjørene med staten, dreier seg ikke om den enkeltes inntektsmål, men hele næringas samlede muligheter til inntekter, både de som er hyperproduktive og de mindre produktive?

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Vi er nødt til å ta i betraktning flere forhold for inntektene i landbruket, sier Storberget til det.

I praksis vil 1 prosent tillegg i inntekt fra 2013 til 2014, gi en gjennomsnittlig industriarbeider, som ifølge Teknisk beregningsutvalg hadde 419.800 i årslønn, 4198 kroner.

Et årsverk i landbruket er beregnet til å kaste 284.100 kroner av seg i 2013. 1 prosent tillegg vil dermed gi kun 2841 kroner til bonden.

Men hva blir malen

På pressekonferanser der Arbeiderpartiets stortingspolitikere presenterte den ny plattformen, lovet de at framtidige jordbruksoppgjør ifølge Arbeiderpartiet skal følge «malen fra jordbruksavtalen i 2013».

Dette siste jordbrukdsoppgjøret som ble gjennomført av den rødgrønne regjeringen, ble ganske god for bøndene.

For da ga staten mer enn den prosentvise samme utviklingen som befolkningen ellers kunne vente seg.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Da gjorde staten noe for å redusere inntektsgapet bøndene opplever, noe de kalte «Nivåheving i 2014 utover lik prosentvis vekst». Det utgjorde faktisk så mye som 900 millioner av ramma på 1270 millioner kroner.

Spørsmålet som ikke ble avklart, om Ap med dette mener at rammen for jordbruksoppgjøret skal øke med nesten 1300 millioner i året, eller om gapet skal reduseres med 900 millioner i året.